Hopp til innhold

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. Nyttig fra naturfagChevronRight
  4. ÅrsplanerChevronRight
  5. Forslag til årsplan – påbygging, NDLA naturfagChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Forslag til årsplan – påbygging, NDLA naturfag

Detaljert forslag til årsplan. Dette er en av mange måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Hovedområdet Forskerspiren omfatter elevøvelser og forsøk som også kan knyttes til aktuelle læreplanmål under andre hovedområder.

Voksenopplæring

Årsplanen som redigerbar tekstfil og pdf.

Filer

UkeMd.TemaKompetansemål
34aug.Generelle læreplanmål
Forskerspiren
  • muntlige ferdigheter, skrive, lese og regne i naturfag
  • digitale ferdigheter
  • naturvitenskapenes særpreg, historie og metoder
  • naturvitenskapelig språk og sjangere
35 aug.Forskerspiren
Åpent forsøk
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
36 sep.Bærekraftig utvikling
Ekskursjon (suksesjon
  • undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem
37 sep.Bærekraftig utvikling
Økosystemene i endring
  • undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem
38 sep.Bærekraftig utvikling
Økosystemene i endring
  • undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem
39 sep.Forskerspiren
Naturfaglige problemstillinger
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
40 okt.Forskerspiren
Naturfaglige problemstillinger
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
41 okt.HøstferieTidspunktet for høstferie vil være forskjellig i ulike deler av landet.
42 okt.Energi for framtiden
Redoksreaksjoner
  • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
43 okt.Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk



Energi for framtiden
Redoksreaksjoner
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
44 okt.Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk



Energi for framtiden
Redoksreaksjoner
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
45 nov.Energi for framtiden
Batterier og brenselceller
  • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller
46 nov.Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer


Energi for framtiden
Batterier og brenselceller
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller
47 nov.Energi for framtida
Energikilder og energibærere
  • gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden
48 nov.Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer


Energi for framtiden
Energikilder og energibærere
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden
49 des.Oppsummering energi
  • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene
  • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller
  • gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden
50 des.Stråling og radioaktivitet Elektromagnetisk stråling, nordlys
  • beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet
51 des.Stråling og radioaktivitet
Ozon i atmosfæren
  • forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola
51/1 des./jan.Juleferie
2 jan.Stråling og radioaktivitet
Drivhuseffekt
  • forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
3 jan.Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
4 jan.Stråling og radioaktivitet
Drivhuseffekt og klima
Konsekvenser av økt oppvarming
  • gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak
5 jan.Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer


Stråling og radioaktivitet
Radioaktivitet og ioniserende stråling
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
6 feb.Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer


Stråling og radioaktivitet
Radioaktivitet og ioniserende stråling
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
7 feb.Stråling og radioaktivitet
Teknisk og medisinsk bruk av ioniserende stråling
  • beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
8 feb.VinterferieTidspunktet for vinterferie vil være forskjellig i ulike deler av landet.
9 feb.Stråling og radioaktivitet
Stråling fra verdensrommet
  • forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet
10 marsForskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
11 marsOppsummering stråling og radioaktivitet
  • forklare hvordan nordlys oppstår, og gi eler på hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet
  • forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola
  • forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
  • gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak
  • gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger
  • beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
  • forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet
12 marsBioteknologi
Gener og proteiner
  • forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller
13 marsForskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer


Bioteknologi
Gener og proteiner
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller
14 mars/apr.Bioteknologi
Krysning og genmodifisering
  • forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr
15 apr.Forskerspiren
Undersøkelser/forsøk, datasimuleringer


Bioteknologi
Medisinsk bruk av bioteknologi
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk
16 apr.Påskeferie
17 apr.Bioteknologi
Bioteknologi –
etikk og fag
  • sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse
18 apr./maiBioteknologi
Bioteknologi –
etikk og fag
  • sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse
19 maiOppsummering
bioteknologi
  • forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller
  • forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr
  • gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk
  • sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse
20 maiOppsummeringoppsummering av sentrale sammenhenger i faget
21/25 mai/juniRepetisjonTimeplanen i denne perioden blir ofte endret av prøver, tentamener, arrangementer og fridager. Mai/juni er godt egnet til elevforedrag, ekstraforsøk, prosjekt, faglig debatt, feltarbeid, repetisjon og trening til muntlig eksamen (den valgte eksamensmodellen).

Læringsressurser

Årsplaner

SubjectEmne

Fagstoff