1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Etikk og bioteknologiChevronRight
  5. Konsekvensetikk og pliktetikkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Konsekvensetikk og pliktetikk

Når vi skal vurdere om en handling er etisk riktig, kan vi velge å sammenligne enten resultatet av handlingen eller metodene som blir brukt, med pliktene vi har.

To hender holder operasjonsinstrumenter over egg. Foto.
Stamceller fra voksne mennesker plasseres i ryggmargen til kyllingfostre for å utvikles til livsviktige nerveceller.

Konsekvensetikk

En forsker som studerer et brett med stamceller. Foto.
Stamceller fra aborterte fostre brukes til forskning.

I konsekvensetikken vil man vurdere bioteknologi ut fra de positive og negative konsekvenser forskningen får. Vi kan for eksempel hevde at stamcelleforskning er positivt fordi den kan bidra til nye behandlingsformer for alvorlige sykdommer. Vi kan også argumentere for at stamcelleforskning er negativt fordi den er kostbar, eller fordi friske embryoer blir ødelagt. Når vi skal vurdere
bioteknologi ut fra et konsekvensetisk perspektiv, er det flere forhold vi bør tenke gjennom:

  • Hvem er det bioteknologi har konsekvenser for?
  • Er alle de som bioteknologi har konsekvenser for, like viktige? Er for eksempel konsekvensene for et embryo (som blir ødelagt) like viktige som konsekvensene for et levende menneske (som kanskje får ny behandling for en sykdom)?
  • Er noen typer konsekvenser viktigere enn andre? Er det for eksempel viktigere at vi kan få forbedret behandling av syke, enn at vi lar være å forske på embryo?

Pliktetikk

I pliktetikken vil man vurdere om bioteknologi er i overensstemmelse med viktige plikter vi har. Plikter er normer (eller regler) for hvordan vi skal oppføre oss. En slik norm er "du skal ikke slå i hjel", og ut fra denne normen har vi en plikt til ikke å slå i hjel. Hvis vi for eksempel betrakter blastocyster som et menneskelig liv, kan vi argumentere for at forskning på stamceller fra blastocyster er uakseptabelt fordi vi har en plikt til ikke å slå i hjel. Når vi skal vurdere en handling ut fra et pliktetisk perspektiv, er det flere forhold vi bør tenke gjennom:

  • Hvilke plikter har vi? Plikter kan for eksempel være knyttet til det å hjelpe andre, beskytte viktige verdier, ta hensyn til framtidige generasjoner osv.
  • Hvem har vi plikter overfor? Har vi for eksempel plikter bare overfor mennesker eller også overfor naturen og dyrene?
  • Er noen plikter viktigere enn andre? Er det viktigere å gi alvorlig syke mennesker behandling eller å unngå at dyr lider?
  • Er noen plikter så viktige at vi ikke kan bryte dem?
Portrettmaleri av filosofen Emmanuel Kant. Foto.

Filosofen Emmanuel Kant (1724–1804) sa at du alltid skal behandle andre mennesker som et mål i seg selv og ikke bare som et middel. Kant hevdet altså at vi ikke skal bruke andre mennesker kun til å oppnå noe for oss selv. Vil det ut fra denne plikten for eksempel være uakseptabelt å forske på blastocyster?
Hvordan kan vi veie ulike plikter opp mot hverandre?

Læringsressurser

Etikk og bioteknologi

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Syntetisk liv – nye muligheter?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Klimakamp med syntetiske celler

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvem eier syntetisk liv?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Søknader om innførsel av genmodifisert mat og fôr

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Bioprospektering: Naturen sett med nye øyne. Bioteknologiskolen 9.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Biobanker: levende innskudd. Bioteknologiskolen 10.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter