Hopp til innhold

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Etikk og bioteknologiChevronRight
  5. Kunnskap om genene våre – vil vi vite?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kunnskap om genene våre – vil vi vite?

Det menneskelige genom er kartlagt. Denne kunnskapen kan gi oss mer innsikt i helsa vår. Hvordan ønsker vi å bruke denne innsikten?

Ung kvinne leser på nettbrett mens hun ligger i sykehusseng. Foto.

Kartlegging av DNA-profil – mulig nytte

I Norge kan man i dag få testet om man har bestemte arvelige sykdommer hvis sykdommen er påvist i nærmeste familie og den genetiske årsaken til sykdommen er kjent. I framtiden kan det kanskje bli vanlig å få kartlagt sin totale DNA-profil.

Dette kan du få gjort ved å sende inn en prøve til laboratorier i utlandet som tilbyr å kartlegge ditt DNA. Du kan dermed få en fullstendig oversikt over alle gener i ditt eget arvestoff. Du kan få kartlagt om du er disponert for sykdommer med en kjent genetisk årsak, og kanskje du ønsker å få vite om gener som gir deg spesielle talenter, eller få en oversikt over hvor forfedrene dine kom fra.

Talentjakt og tilpasset behandling

To sprintere løper side om side på friidrettsbane. Foto.

I forsøk på å optimalisere prestasjonene til en idrettsutøver kan man tenke seg at barn blir testet for å se om de har gener som for eksempel gjør dem mest egnet for sprint eller utholdenhet. Det gir mulighet for tidlig spissing og spesialisering på øvelser der de har genetiske fordeler.

Andre variasjoner i DNA kan gjøre at noen er mer disponert for å bli avhengige av rusmidler og at vår evne til å bryte ned legemidler varierer. Ved å vite slike ting om et menneskes arvestoff kan man i framtiden sørge for en behandling som er mye bedre tilpasset den enkelte.

Vil du vite hvilke gener du har, og skal andre få innsikt?

Mannlig pasient i sykeseng. Foto.

Hvis du tar en gentest som viser at du er disponert for en alvorlig sykdom, vil du kanskje legge om livsstilen din og komme i gang med forebyggende behandling. Det er imidlertid ikke alle sykdommer som lar seg behandle.

En av dem er Huntingtons chorea som blant annet forårsaker tidlig demens. Noen vil vite hvilke sykdomsgener de har, for å kunne planlegge livet ut ifra det, unngå å føre sykdommen videre og slippe å lure på om man har arvet en alvorlig sykdom.

Det er imidlertid slett ikke alle som ønsker eller takler å få vite hvilke sykdommer de kan få i framtiden. Noen er redde for å få angst av stadig å lete etter og vente på symptomer. Derfor må man tenke seg grundig om før man går til det skrittet å la seg teste.


Hvis opplysninger fra gentester som viser fare for sykdom, skulle komme i hendene på forsikringsselskap eller arbeidsgiver, kan det få konsekvenser for helse-/livsforsikringer og framtidige jobbmuligheter.

Strenge regler for bruk av gentester

Det er bare godkjente institusjoner som kan utføre gentester, og da bare til medisinske og kriminaltekniske formål. Den som blir undersøkt, må i tillegg ha gitt skriftlig samtykke unntatt når det gjelder alvorlige forbrytelser.

Bioteknologiloven presiserer at det er forbudt både å be om, motta, lagre eller bruke opplysninger om en annen person som er framkommet ved genetiske undersøkelser. Dette gjelder selvsagt også forsikringsselskaper og arbeidsgivere.

Kunnskap gir nye muligheter for behandling

Kloning av DNA. Illustrasjon.
Kloning av DNA

Stadig mer kunnskap om gener og genregulering kan føre til at det en gang blir helt vanlig å få reparert kroppens egne celler.

Mennesker med diabetes kan få satt inn "friske" celler som er i stand til å produsere insulin, og brannskader kan repareres med ny, dyrket hud. Denne prosedyren kalles terapeutisk kloning og er i dag på forsøksstadiet.

Gener overføres ved hjelp av virus
Genterapi.

En annen metode som gjør det mulig å reparere DNA direkte, kalles genterapi. Til dette benyttes blant annet teknologi som etterligner hvordan retrovirus integrerer sitt eget DNA i menneskelig DNA. (Et kjent retrovirus er hiv som forårsaker aids.)

Ved genterapi prøver man å overføre ”friske” gener som kan overta funksjonen for de genene som forårsaket sykdom. Genterapi er under utvikling som behandlingsform, men det er teknisk vanskelig, ressurskrevende og gir ofte alvorlige bivirkninger. Behandlingen er derfor etisk utfordrende.

Læringsressurser

Etikk og bioteknologi

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Syntetisk liv – nye muligheter?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Klimakamp med syntetiske celler

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hvem eier syntetisk liv?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Søknader om innførsel av genmodifisert mat og fôr

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Bioprospektering: Naturen sett med nye øyne. Bioteknologiskolen 9.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Biobanker: levende innskudd. Bioteknologiskolen 10.

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter