Hopp til innhold

  1. Home
  2. Naturfag PåbyggChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Grunnleggende om celler og arvestoffChevronRight
  5. ArvestoffetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Arvestoffet

Alle kroppscellene dine har det samme arvestoffet. Hver eneste cellekjerne inneholder derfor oppskriften på hele deg selv om cellene er svært små.

DNA

Menneskets kromosomer. Illustrasjon.
Menneskets kromosomer sett i elektronmikroskop

DNA er en forkortelse for "deoxyribonucleic acid", på norsk: deoksyribonukleinsyre. Mesteparten av tiden er DNA-molekylene utstrakte og kun synlige som en "klump" av farget masse, men i forbindelse med celledeling blir arvestoffet snurret hardt og pakket sammen. Da blir de 46 kromosomene så korte og tykke at de blir synlige i et kraftig mikroskop.

I hver menneskecelle er det 46 DNA-tråder som kalles kromosom. (Kromosom, "fargekropp", har fått navnet sitt fordi DNA lett lar seg farge når preparater skal studeres i mikroskop.)
To og to kromosomer har anlegg for de samme egenskapene. Det er derfor 23 par kromosomer.

Mer om kromosomer på wikipedia.org.

I hvert kromosompar er det ett kromosom fra mor og ett kromosom fra far. Du har altså fått akkurat like mye arv fra begge foreldrene dine.

Den tynne DNA-tråden blir pakket tett

Vi vet at DNA-tråden er veldig tynn, og at den kan snurres og pakkes svært tett. Det er allikevel ufattelig at en 2 meter lang tråd kan få plass inne i en så liten cellekjerne.

Sammenligning av størrelser

Legg merke til at du må gange størrelsen med 10 når du flytter en kolonne mot høyre.

Sammenligning av størrelser. Tabell.
Sammenligning av størrelser

Læringsressurser

Grunnleggende om celler og arvestoff

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?