Hopp til innhold

  1. Home
  2. Naturfag PåbyggChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Grunnleggende om celler og arvestoffChevronRight
  5. Flere celletyperChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Flere celletyper

Celler kan sorteres i eukaryote (”ekte”) og prokaryote (”primitive”) celler. Prokaryoter (bakterier) er enklere bygget og mangler organeller bortsett fra ribosomer. Eukaryoter som plante- og dyreceller har spesialiserte organeller med egne membraner.

Tre celletyper. Illustrasjon.

Planteceller

Planteceller har stort sett det samme innholdet (de samme organellene) som dyreceller. Forskjellen er at planteceller mangler lysosomer og har noe som dyrecellene ikke har:

  • Cellevegg: Plantecellene har en stiv cellevegg utenpå cellemembranen. Dette er nødvendig for at plantene skal holde seg oppreist. Celleveggen fungerer som et ytre skjelett. Celleveggen er laget av cellulose og er som regel helt gjennomtrengelig for vann. Mer om cellevegg på snl.no
  • Kloroplaster er små organeller som inneholder det grønne fargestoffet klorofyll. Klorofyllet kan fange opp energien i sollys og danne glukose (kjemisk energi). Denne prosessen kalles fotosyntese. Mer om kloroplaster på wikipedia.org.

    Jodfargede stivelseskorn. Foto.
    Jodfargede stivelseskorn sett i mikroskop.
  • Vakuoler: Plantecellene har også noen væskefylte blærer. Når cella er moden, som i modne bær, vil vakuolene være store og fylle det meste av cellene i bæra. Cytoplasmaet med alle organellene er da presset inn mot celleveggen. Dette ser en lett ved å studere løkhud i mikroskop. Mer om vakuoler på wikipedia.org.
  • Stivelseskorn: fungerer som energilager og er lagret i plastider. Mer om stivelseskorn.

Bakterier

Salmonella. Illustrasjon.
Elektronmikroskopbilde av [i]Salmonella typhimurium[/i] (rød) som invaderer menneskeceller.

Bakterier var antakelig de første organismene på jorda. De er enklere bygget enn de ekte cellene.
Bakterier finnes over alt, men de fleste trives best der det er varmt og fuktig. Det er beskrevet bare 5000 arter, men det finnes mange, mange flere. De er så små at det er plass til 500–4000 etter hverandre langs 1 millimeter.
Noen bakterier er livsviktige for oss, mens andre fører til sykdom. Bakterier brukes blant annet til konservering av mat, for eksempel i yoghurt, ost og spekemat med mer. Bakterier har plasmamembran og ribosomer. DNAet er nakent. Det vil si at det ikke er dekket av proteiner eller beskyttet inne i en kjerne. Bakterier har et hovedkromosom som er ringformet og kveilet i et nøste.
Celleåndingen foregår i cytoplasma nær cellemembranen og ikke i mitokondrier som hos ekte celler.

  • Plasmider er små ringer med DNA som noen bakterier har. Plasmider har ofte gener som gjør at bakterier tåler antibiotika. Disse brukes i genteknologi fordi det er så lett å sette inn nye gener i plasmider.
    Bakterier som tar opp et endret plasmid, kan for eksempel produsere medisiner som det nye genet gir oppskriften på. Produktet blir billigere og renere enn det en klarer ved mer tradisjonelle metoder. Dette skal vi lære mer om senere i bioteknologikapitlet. Mer om plasmider på wikipedia.org.
  • Celleveggen av proteiner og karbohydrater, ofte med slim utenpå. Slimet beskytter bakterien mot å bli oppdaget av for eksempel hvite blodceller. Mer om celleveggen på snl.no.
  • Flageller er lange, tynne piskehaler som gjør at de som har slike, kan bevege seg flere kroppslengder per sekund. Mer om flageller på wikipedia.org.

Læringsressurser

Grunnleggende om celler og arvestoff

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?