Hopp til innhold

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Medisinsk bruk av bioteknologiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

DNA-typing – sammenlignig av DNA

DNA-typing vil si å sammenligne DNA fra to eller flere prøver. Formålet er å finne ut hvor sannsynlig det er at prøvene stammer fra samme person.

Forsker undersøker utskrift med resultat av DNA-test. Foto.

DNA-typing kan brukes til

  • å undersøke om et biologisk spor som er funnet på et åsted, stammer fra en mistenkt eller ikke
  • personidentifikasjon av ofre ved alvorlige ulykker
  • fastsetting av farskap
  • å fastslå sannsynligheten for nært slektskap i familiegjenforeningssaker

Individuelle forskjeller

En mann studerer en DNA-test. Foto.
DNA-profilen leses ved å se etter likheter i de ulike DNA-prøvene.

DNA-typing utnytter den store individuelle variasjonen som finnes i deler av arvestoffet. Hvert enkelt individ (med unntak av eneggede tvillinger og trillinger) har en unik DNA-struktur, og denne strukturen er lik i alle kroppens celler.

DNA-analyser kan derfor utføres på mange forskjellige typer av prøvemateriale, for eksempel blod, spytt, vev, sæd og hår.

Ved hjelp av analyser av spesielt utvalgte deler av arvestoffet kommer man fram til en "DNA-profil" som er mer eller mindre unik for den personen prøven stammer fra. De områdene av DNA-molekylet som i dag brukes til slike analyser, har ingen kjent biologisk funksjon.

Siden man ikke kjenner funksjonen til det DNAet som brukes, kan ikke disse prøvene fortelle noe om for eksempel blodtype, hårfarge eller risiko for sykdom. Først når profilen sammenlignes med andre DNA-profiler, kan den gi nyttig informasjon.

PCR-teknikk

Når man har små mengder DNA, kan man lage flere kopier av det DNA-materialet man har, for å få nok til analyse. Det man har, kan for eksempel være en bloddråpe, en barnål (som i Orderud-saken) eller et hårstrå med hårsekk.

Temperaturgraf.
PCR - grunnleggende prinsipp

Teknikken som brukes, kalles PCR ("polymerase chain reaction"). Det er en kjedereaksjon der man får nitrogenbaser til å feste seg på enkelttrådet DNA gjentatte ganger.
Temperaturen blir vekselvis hevet og senket for å lage enkelt og dobbelt DNA.
Når temperaturen heves, vil DNA-trådene skille lag, og vi får enkelttrådet DNA. Når temperaturen senkes igjen, vil nitrogenbaser feste seg og lage dobbelt DNA. Prosessen gjentas til man har nok DNA. Se Viten-objekt i lenkesamlingen.

For at prosessen skal gå, må man i tillegg til DNA-prøven ha nukleotider (A, C, T og G), enzymet polymerase og primere (små enkelttrådete RNA-biter som kan feste seg til enden av det DNAet man ønsker å kopiere).

Læringsressurser

Medisinsk bruk av bioteknologi

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Genterapi

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    SNP – Gentester

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Syntetisk biologi

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Tang, tare og alginat – en ressurs for framtiden

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter