Hopp til innhold

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Krysning og genmodifiseringChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Bruk av genmodifiserte organismer (GMO)

Genmodifiserte organismer (GMO) kan gi større avlinger og redusert bruk av sprøytemidler. Av ulike grunner er mange land tilbakeholdne med å ta i bruk GMO.

Gresshoppe stikker opp bak grønt blad. Foto.
Genmodifisert mais har fått tilført et gen som gjør at planten produserer en insektgift.

Befolkningsvekst - økt matbehov

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at jordas befolkning vil være på rundt 9 milliarder mennesker i 2050, noe som setter store krav til effektiv og sikker matproduksjon verden over. Ved hjelp av gen- og bioteknologi kan vi i dag øke den globale matproduksjonen ved å redusere tapet av avlinger og øke avkastningen per kvadratmeter.

Utbredelse av genmodifiserte planter

Banner med protest mot GMO-mais. Foto.
Demonstrasjon mot genetisk modifisert mais.

De største produsentene av genmodifiserte planter finner vi i USA, Argentina, Brasil og Kina, mens det i Europa er fem land som produserer genmodifiserte planter, mest i Spania.

Siden så mye som 70 prosent av det totale dyrkingsarealet i Nord- og Sør-Amerika brukes til genmodifiserte planter, er det i dag en utfordring å få tak i ikke-modifiserte råvarer fra planter som soya, mais og raps. Dermed er det viktig å framskaffe kunnskap, blant annet om de genmodifiserte råvarene trygt kan benyttes i fiskefôr uten noen effekt på fiskens vekst eller helse.

Merking

Verdenskart hvor land med regelverk for merking av GMO-mat er farget grønne.
Land med lover om merking av genmodifisert mat

Norsk lovgiving krever at genmodifiserte næringsmidler, herunder tilsetningsstoffer og aromastoffer, skal merkes som ”genmodifisert” i innholdslista på innpakningen til næringsmidlet (både mat og fôr). Dette gjelder både når næringsmidlet inneholder genmodifiserte organismer, og når produktet er laget av genmodifiserte organismer uten å inneholde det.

Eksempler på bruk av genmodifisering

Seks røde tomater hvor én av dem har påtrykt dna-profil. Foto.
  • Tomater kan få økt innholdet av A-vitaminer ved hjelp av gener fra gulrot. Gulrota er spesielt rik på A-vitaminer.
  • Forskere har klart å modifisere risplanter slik at risen har fått økt innhold av vitaminer og mineraler. Dette er viktig for u-land som har ris som viktigste matkilde, og der befolkningen ofte lider av underernæring.
  • Planter som er motstandsdyktige mot insekter, virus og sykdommer, reduserer behovet for insektmidler og gjør at avlingene øker. I Afrika dør opptil 80 prosent av potetavlingene hvis de ikke blir sprøytet mot et skadelig virus. Ved hjelp av genteknologi er det nå utviklet en genmodifisert potet som er motstandsdyktig mot dette viruset og gjør insektmidler overflødige.
  • I USA har mais som er tilført et gen fra en bakterie, ført til at 75 prosent av maisbøndene har redusert eller helt sluttet å bruke insektmidler. Samtidig er avlingene blitt større. Årsaken er at det innsatte genet får maisen til å produsere et stoff (Bt-toksin) som er giftig for de skadelige insektene. Man er klar over faren for at resistens kan oppstå hos skadeinsektene, men det er visstnok ikke påvist. Men blir økosystemet påvirket når disse skadeinsektene fjernes, og kan Bt-toksingenet spres til andre, beslektede arter? Kan det påvirke andre dyr og insekter?
  • Planter kan tilføres gener slik at de tåler vanskelige forhold som tørke, kulde, høy temperatur og jord med høyt saltinnhold. En plante som vanligvis lever i varmere strøk, kan for eksempel tilføres et gen fra en arktisk plante, slik at den tåler kulde.

    Denne typen genmanipulering fører til at færre avlinger går tapt under ekstreme værforhold, samtidig som vi får flere mulige dyrkingsområder for matvarer.
    Utvikling av slike produkter tar tid og er kostbart. Forskningen drives hovedsakelig av kommersielle selskaper som ikke finner det lønnsomt å utvikle planter for tørkerammede, fattige områder som plages med sult. Produktutviklingen for markeder hvor kunden kan betale, blir derfor prioritert.
  • Ekstra gen for veksthormon, og gener for bedre fòrutnyttelse, gjør at oppdrettsfisk vokser raskere og er mer lønnsomme. De er derimot ikke så godt tilpasset et liv i frihet og vil representere en trussel for de ville stammene hvis de slipper fri. Fagstoffside om genetisk forurensning.
  • Planter, dyr og mikroorganismer kan også genmodifiseres, slik at de produserer stoffer som kan brukes i framstillingen av medisiner, fargestoffer, enzymer, kjemikalier osv. På den måten kan industrien for eksempel framstille vaskemidler med enzymer, og legemiddelindustrien kan produsere hormonet insulin til diabetikere.

Se flere ressurser om genmodifisert mat

Læringsressurser

Krysning og genmodifisering

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Blodtypebestemmelse

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Mitose

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Arv og avl – når to blir én

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Memory med genetikk og arv

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff