1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Krysning og genmodifiseringChevronRight
  5. Intermediær og recessiv arvChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Intermediær og recessiv arv

Gener nedarves uforandrede, men virkningen av dem blir ikke alltid synlig. En genutgave kan virke dominant, recessivt, intermediær ("midt imellom") eller kodominant ("både og").

Intermediær arv

Når det heterozygote avkommet får en mellomting av egenskapen til to homozygote organismer, kaller vi arvegangen intermediær eller "ufullstendig dominans". Et klassisk eksempel på intermediær arv finner vi hos en plante som heter prydløvemunn. Når røde og hvite planter av denne arten blir krysset, blir alle plantene rosa. Avkommet får altså en mellomting av foreldrenes egenskaper.

Blodtyper, kodominans.

Kodominans

Noen ganger vil organismer som er heterozygote, vise begge . Dette kaller vi kodominans og gjelder for eksempel blodtype AB. Allelene A og B er like dominante og uttrykkes like sterkt.

Dette virker slik at de som har blodtype AB, har overflateproteiner av både type A og B på de røde blodlegemene. Se eksempel på kodominans i blodtyper

Recessiv arv

Albinoelg ved Langen Gjestegård.

Noen kommer bare til uttrykk som en spesiell egenskap dersom man er homozygot recessiv for genet. Man må altså ha fått det recessive genet fra begge sine foreldre for å få den recessive egenskapen.
Eksempler på dette er grønne erter, hvit prydløvemunn, svarte sauer, blodtype 0, lyseblå øyne og albino, som den hvite elgen på bildet.
Se eksempler på recessiv arv: Krysningsskjema for øyefarge og sigdcelleanemi.

Et allel kan virke dominant, recessivt, ufullstendig dominant (intermediær / "midt imellom") eller kodominant ("både og" som blodtype AB).

Læringsressurser

Krysning og genmodifisering

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?