Gener nedarves uforandrede, men virkningen av dem blir ikke alltid synlig. En genutgave kan virke dominant, recessivt, intermediær ("midt imellom") eller kodominant ("både og").
Intermediær arv
Når det heterozygote avkommet får en mellomting av egenskapen til to homozygote organismer, kaller vi arvegangen intermediær eller "ufullstendig dominans". Et klassisk eksempel på intermediær arv finner vi hos en plante som heter prydløvemunn. Når røde og hvite planter av denne arten blir krysset, blir alle plantene rosa. Avkommet får altså en mellomting av foreldrenes egenskaper.
Kodominans
Noen ganger vil organismer som er heterozygote, vise begge . Dette kaller vi kodominans og gjelder for eksempel blodtype AB. Allelene A og B er like dominante og uttrykkes like sterkt.
Dette virker slik at de som har blodtype AB, har overflateproteiner av både type A og B på de røde blodlegemene. Se eksempel på kodominans i blodtyper
Recessiv arv
Noen kommer bare til uttrykk som en spesiell egenskap dersom man er homozygot recessiv for genet. Man må altså ha fått det recessive genet fra begge sine foreldre for å få den recessive egenskapen.
Eksempler på dette er grønne erter, hvit prydløvemunn, svarte sauer, blodtype 0, lyseblå øyne og albino, som den hvite elgen på bildet.
Se eksempler på recessiv arv: Krysningsskjema for øyefarge og sigdcelleanemi.
Et allel kan virke dominant, recessivt, ufullstendig dominant (intermediær / "midt imellom") eller kodominant ("både og" som blodtype AB).
Læringsressurser
Krysning og genmodifisering
Fagstoff
Gener, alleller og kromosomer
KjernestoffDominant arv
Kjernestoff- Kjernestoff
Intermediær og recessiv arvDu er her
Kjønnsbundet arv
KjernestoffGenmodifisering
KjernestoffBruk av genmodifiserte organismer (GMO)
KjernestoffSammendrag – krysning og genmodifisering
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Hør deg selv - Krysning og genmodifisering
KjernestoffØvingsoppgaver - krysning og genmodifisering
Kjernestoff