Hopp til innhold

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. Krysning og genmodifiseringChevronRight
  5. Gener, alleller og kromosomerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Gener, alleller og kromosomer

Vi mennesker har 23 par kromosomer som består av cirka 25 000 gener. Hvert gen finnes i flere utgaver (alleler), så kombinasjonsmulighetene er mange. I avlsarbeid med dyr og planter prøver vi å videreføre de allelene som er gunstige. Ved genmodifisering endres gensammensetningen til en organisme.

Blåfargede kromosomer på mørk bakgrunn. Foto.

Kromosomer

Det finnes to typer kromosomer: autosomer og kjønnskromosomer. Menneskene har 44 autosomer og 2 kjønnskromosomer. De to kjønnskromosomene, som bestemmer kjønnet, kaller vi X-kromosom og Y-kromosom. Kvinner har to X-kromosomer, mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom.

menneskets genom – kromosomer stilt opp parvis. Foto.
Menneskets kromosomer fotografert i delingsfasen med fluorescerende lys. Bildet er deretter klippet og organisert i par.

Alleler

Kromosompar. Illustrasjon.
Kromosompar med alleler markert

De to kromosomene i ett par er like på den måten at de har samme type gener som styrer de samme egenskapene. I et kromosompar er det ene kromosomet arvet fra far og det andre fra mor.

Tegning av tre hunder. Illustrasjon.

Som et eksempel kan vi i et kromosompar ha ett gen for blå øyefarge fra far på det ene kromosomet, og ett gen for brun øyefarge fra mor på det andre kromosomet. Blå og brun arv utgjør to alleler (genutgaver) av samme gen. Forskjellen på to alleler er at rekkefølgen på basene i DNA-molekylene er ulik. Hva som da gjør at øyenfargen blir enten blå eller brun, skal vi se litt nærmere på i dette kapitlet. Labrador retriever med tre ulike bestemt av minst to genpar med flere mulige alleler.

Genetisk variasjon

I kroppsceller er det et dobbelt sett av DNA. Hver cellekjerne inneholder ca. 6 milliarder basepar hos mennesker. Det er bare små forskjeller i DNA som gir ulik fenotyp hos individer av samme art – bare cirka én forskjell per 1000 basepar.

Det er genene som via proteiner bestemmer blodtype, hårfarge og alt annet som til sammen blir et menneske. Selv om vi alle har de samme genene, er vi ikke identiske. Grunnen til det er at hver av oss har forskjellige alleler.

Brunt, lyst og rødt hår. Foto.
Hårfarger.

Hår kan ha store variasjoner i farge, tykkelse og krøller

Grunnen til den store variasjonen er at det er mange gener, hvert av dem med flere mulige alleler, som styrer fenotypen (egenskapen som vises). Siden kromosomene forekommer parvis, har vi to utgaver av hvert gen. Når enkelte gener finnes i flere varianter, kan kombinasjonsmulighetene bli mange når en tar i betraktning at vi har cirka 25 000 gener.

Eksempel på flere alleler

Blodtypene A, B, AB og 0. Illustrasjon.
Fire blodtyper.

I kromosomparet på figuren kan gen A for eksempel være genet som bestemmer blodtypen. Et gen har en bestemt plass, locus, på kromosomet. Begge kromosomene i et par har derfor gen for blodtype på akkurat samme sted (locus).

Alleler som bestemmer blodtypen

Allele gener, eller alleler, er flere varianter av samme gen med en bestemt plass (locus) på kromosomet. Det finnes tre alleler for blodtype i AB0-systemet: A, B og 0. Genparene kan derfor være: AA, A0, BB, B0, 00 eller AB.

Blodtyper og blodoverføring

Læringsressurser

Krysning og genmodifisering

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Blodtypebestemmelse

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Mitose

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Arv og avl – når to blir én

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Memory med genetikk og arv

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff