Vi mennesker har 23 par kromosomer som består av cirka 25 000 gener. Hvert gen finnes i flere utgaver (alleler), så kombinasjonsmulighetene er mange. I avlsarbeid med dyr og planter prøver vi å videreføre de allelene som er gunstige. Ved genmodifisering endres gensammensetningen til en organisme.
Kromosomer
Det finnes to typer kromosomer: autosomer og kjønnskromosomer. Menneskene har 44 autosomer og 2 kjønnskromosomer. De to kjønnskromosomene, som bestemmer kjønnet, kaller vi X-kromosom og Y-kromosom. Kvinner har to X-kromosomer, mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom.
Alleler
De to kromosomene i ett par er like på den måten at de har samme type gener som styrer de samme egenskapene. I et kromosompar er det ene kromosomet arvet fra far og det andre fra mor.
Som et eksempel kan vi i et kromosompar ha ett gen for blå øyefarge fra far på det ene kromosomet, og ett gen for brun øyefarge fra mor på det andre kromosomet. Blå og brun arv utgjør to alleler (genutgaver) av samme gen. Forskjellen på to alleler er at rekkefølgen på basene i DNA-molekylene er ulik. Hva som da gjør at øyenfargen blir enten blå eller brun, skal vi se litt nærmere på i dette kapitlet. Labrador retriever med tre ulike
Genetisk variasjon
I kroppsceller er det et dobbelt sett av DNA. Hver cellekjerne inneholder ca. 6 milliarder basepar hos mennesker. Det er bare små forskjeller i DNA som gir ulik fenotyp hos individer av samme art – bare cirka én forskjell per 1000 basepar.
Det er genene som via proteiner bestemmer blodtype, hårfarge og alt annet som til sammen blir et menneske. Selv om vi alle har de samme genene, er vi ikke identiske. Grunnen til det er at hver av oss har forskjellige alleler.
Hår kan ha store variasjoner i farge, tykkelse og krøller
Grunnen til den store variasjonen er at det er mange gener, hvert av dem med flere mulige alleler, som styrer fenotypen (egenskapen som vises). Siden kromosomene forekommer parvis, har vi to utgaver av hvert gen. Når enkelte gener finnes i flere varianter, kan kombinasjonsmulighetene bli mange når en tar i betraktning at vi har cirka 25 000 gener.
Eksempel på flere alleler
I kromosomparet på figuren kan gen A for eksempel være genet som bestemmer blodtypen. Et gen har en bestemt plass, locus, på kromosomet. Begge kromosomene i et par har derfor gen for blodtype på akkurat samme sted (locus).
Alleler som bestemmer blodtypen
Allele gener, eller alleler, er flere varianter av samme gen med en bestemt plass (locus) på kromosomet. Det finnes tre alleler for blodtype i AB0-systemet: A, B og 0. Genparene kan derfor være: AA, A0, BB, B0, 00 eller AB.
Læringsressurser
Krysning og genmodifisering
Fagstoff
Gener, alleller og kromosomer
KjernestoffDominant arv
KjernestoffIntermediær og recessiv arv
KjernestoffKjønnsbundet arv
KjernestoffGenmodifisering
KjernestoffBruk av genmodifiserte organismer (GMO)
KjernestoffSammendrag – krysning og genmodifisering
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Hør deg selv - Krysning og genmodifisering
KjernestoffØvingsoppgaver - krysning og genmodifisering
Kjernestoff