Gena inneheld informasjon om korleis vi er bygd opp, halden ved like, ser ut og fungerer. Dei fleste organismar arvar to utgåver av kvart gen: eitt frå mor og eitt frå far. Sjølv om alle cellene i kroppen vår har dei same gena, er berre ein liten del av gena aktive i kvar celle.
Genene inneholder informasjon om hvordan vi er bygd opp, vedlikeholdes, ser ut og fungerer. De fleste organismer arver to utgaver av hvert gen: ett fra mor og ett fra far. Selv om alle cellene i kroppen vår har de samme genene, er bare en liten andel av genene aktive i hver celle.
Gener blir slått av og på
Alle gener som styrer fosterutviklingen, blir "slått av" etter hvert som deres stadium er passert. Når barnet er født, blir disse genene aldri aktive igjen.
Gener som ikke skal være aktive, blir dekket av proteiner. Da sier vi at genene er "maskert" eller "slått av". Gener blir også slått av og på i samme celle etter hvilke proteiner det er behov for å produsere til enhver tid. For eksempel kan påvirkning fra hormoner slå av og på gener. Dette gjelder kortvarig regulering. Andre ganger slås gener av for alltid.
Genene er koder
Det menneskelige arvematerialet (genomet) består av cirka 22 000 gener. Våre kroppsceller har to sett med gener som er fordelt på 46 kromosomer, – 23 par kromosomer som parvis har gener for de samme egenskapene.
Nitrogenbaser
Selve DNA-molekylet ligner en tvinnet taustige der "stigebeina" består av sukker og fosfat, mens "trinnene" i stigen består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser.
Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase. I DNA finnes det fire ulike typer nitrogenbaser: adenin (A), tymin (T), guanin (G) og cytosin (C). Nitrogenbasene er bundet sammen to og to med hydrogenbindinger.
Det er bestemte baser som hører sammen. Adenin vil bare binde seg til tymin, og guanin vil alltid binde seg til cytosin.
Baseparene C-G og A-T vil dermed danne trinnene i stigen.
Rekkefølgen og utvalget av nitrogenbasene i et gen bestemmer hvilke aminosyrer som skal bygges inn i et protein.
Dette kodesystemet er likt for alle organismer på jorda.
Ulik størrelse
Hittil har en funnet 86 proteinkodende gener på Y-kromosomet, som er det minste, og 2968 gener på kromosom nummer 1, som er det største i menneskets genom.
Gener varierer i størrelse fra det minste genet på 150 baser til over 1 million baser.
Læringsressurser
DNA – vår genetiske kode
Fagstoff
Gener, kromosomer og DNA
KjernestoffGenetisk kode
KjernestoffGener er oppskrifter på proteiner
KjernestoffProteinsyntensen – proteiner produseres
KjernestoffSammendrag – den genetiske koden
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Simulering: Genuttrykk
KjernestoffSimulering: Fra DNA til protein
KjernestoffHør deg selv - Den genetiske koden
KjernestoffØvingsoppgaver – Den genetiske koden
KjernestoffForsøk: Genetisk hjul
KjernestoffHva skal vi med kunnskap om genene?
Kjernestoff