1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. BioteknologiChevronRight
  4. DNA – vår genetiske kodeChevronRight
  5. Gener, kromosomer og DNAChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Gener, kromosomer og DNA

Gena inneheld informasjon om korleis vi er bygd opp, halden ved like, ser ut og fungerer. Dei fleste organismar arvar to utgåver av kvart gen: eitt frå mor og eitt frå far. Sjølv om alle cellene i kroppen vår har dei same gena, er berre ein liten del av gena aktive i kvar celle.

Genene inneholder informasjon om hvordan vi er bygd opp, vedlikeholdes, ser ut og fungerer. De fleste organismer arver to utgaver av hvert gen: ett fra mor og ett fra far. Selv om alle cellene i kroppen vår har de samme genene, er bare en liten andel av genene aktive i hver celle.

Gener blir slått av og på

Genene er de grunnleggende enhetene for arv. Det kan være flere tusen gener på ett kromosom.
Funksjonen til cella styrer hvilke gener som skal være aktive. Derfor er det bare celler i spyttkjertlene har aktive gener for produksjon av enzymer til spyttet. Disse genene er ikke aktive i noen andre celler i kroppen. Muskelceller har blant annet bruk for å produsere fiberproteiner og har derfor helt andre gener som er aktive.

Alle gener som styrer fosterutviklingen, blir "slått av" etter hvert som deres stadium er passert. Når barnet er født, blir disse genene aldri aktive igjen.

Gener som ikke skal være aktive, blir dekket av proteiner. Da sier vi at genene er "maskert" eller "slått av". Gener blir også slått av og på i samme celle etter hvilke proteiner det er behov for å produsere til enhver tid. For eksempel kan påvirkning fra hormoner slå av og på gener. Dette gjelder kortvarig regulering. Andre ganger slås gener av for alltid.

Genene er koder

Det menneskelige arvematerialet (genomet) består av cirka 22 000 gener. Våre kroppsceller har to sett med gener som er fordelt på 46 kromosomer, – 23 par kromosomer som parvis har gener for de samme egenskapene.

Nitrogenbaser

DNA (utsnitt). En serie på tre baser (triplett) utgjør et kodon som er koden for en bestemt aminosyre. Nitrogenbasene er festet til sukkerfosfatstrengene.

Selve DNA-molekylet ligner en tvinnet taustige der "stigebeina" består av sukker og fosfat, mens "trinnene" i stigen består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser.


Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase. I DNA finnes det fire ulike typer nitrogenbaser: adenin (A), tymin (T), guanin (G) og cytosin (C). Nitrogenbasene er bundet sammen to og to med hydrogenbindinger.

Det er bestemte baser som hører sammen. Adenin vil bare binde seg til tymin, og guanin vil alltid binde seg til cytosin.
Baseparene C-G og A-T vil dermed danne trinnene i stigen.

Rekkefølgen og utvalget av nitrogenbasene i et gen bestemmer hvilke aminosyrer som skal bygges inn i et protein.
Dette kodesystemet er likt for alle organismer på jorda.


Ulik størrelse
Hittil har en funnet 86 proteinkodende gener på Y-kromosomet, som er det minste, og 2968 gener på kromosom nummer 1, som er det største i menneskets genom.

Gener varierer i størrelse fra det minste genet på 150 baser til over 1 million baser.

Læringsressurser

DNA – vår genetiske kode

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter