
- Galileo Galilei var den første som tok i bruk kikkerten for å studere stjernehimmelen.
- En stjernes strålingskurve viser utstrålt effekt som funksjon av bølgelengden. Den blir brukt til å bestemme temperaturen på stjernen.
- Et kontinuerlig spekter skriver seg fra glødende faste stoffer eller lysende gasser under høyt trykk.
- Et emisjonsspekter skriver seg fra lysende gasser under lavt trykk og består av adskilte lyse linjer (linjespekter).
- Et absorpsjonsspekter består av mørke linjer i et kontinuerlig spekter. Mønsteret av de mørke absorpsjonslinjene og de lyse emisjonslinjene er identiske for samme grunnstoff.
- Både emisjonsspekter og absorpsjonsspekter blir brukt til å identifisere grunnstoffene på en stjerne.
- Med radiosignaler er det oppdaget organiske molekyler i verdensrommet.
- Radiosignaler med bølgelengde 21 cm skriver seg fra hydrogenatomer.
- Linjespekteret fra en stjerne kan avsløre om stjernen har planeter.
- Ved en stjerneformørkelse blir lysstyrken litt redusert hver gang en planet beveger seg foran stjernen.
- Kefeider er verdensrommets «fyrtårn» og blir brukt til å bestemme avstander til andre stjerner og galakser, og hvilken fart de har.
- Alle supernovaer type 1a er like lyssterke (og lyser sterkere enn kafeidene). Ved hjelp av kraftige teleskop og avanserte datamaskiner blir supernova type 1a nå brukt til å måle de virkelig store avstandene i verdensrommet.
Læringsressurser
Stråling fra verdensrommet
Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
Fagstoff
Stoffer og temperaturer
KjernestoffBevegelsesretning
KjernestoffAstronomiske avstander
KjernestoffDet elektromagnetiske spekteret
Kjernestoff- Kjernestoff
Sammendrag – Stråling fra verdensrommetDu er her
Oppgaver og aktiviteter
Hør deg selv - Stråling fra verdensrommet
KjernestoffØvingsoppgaver om stråling fra verdensrommet
KjernestoffStråling fra verdensrommet
KjernestoffElektronsprang og absorpsjonsspekter
Kjernestoff