1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. Stråling og radioaktivitetChevronRight
  4. Stråling fra verdensrommetChevronRight
  5. Sammendrag – Stråling fra verdensrommetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sammendrag – Stråling fra verdensrommet

Sammenstilling av ulike måter å utforske verdensrommet på. Illustrasjon.
  • Galileo Galilei var den første som tok i bruk kikkerten for å studere stjernehimmelen.
  • En stjernes strålingskurve viser utstrålt effekt som funksjon av bølgelengden. Den blir brukt til å bestemme temperaturen på stjernen.
  • Et kontinuerlig spekter skriver seg fra glødende faste stoffer eller lysende gasser under høyt trykk.
  • Et emisjonsspekter skriver seg fra lysende gasser under lavt trykk og består av adskilte lyse linjer (linjespekter).
  • Et absorpsjonsspekter består av mørke linjer i et kontinuerlig spekter. Mønsteret av de mørke absorpsjonslinjene og de lyse emisjonslinjene er identiske for samme grunnstoff.
  • Både emisjonsspekter og absorpsjonsspekter blir brukt til å identifisere grunnstoffene på en stjerne.
  • Med radiosignaler er det oppdaget organiske molekyler i verdensrommet.
  • Radiosignaler med bølgelengde 21 cm skriver seg fra hydrogenatomer.
  • Linjespekteret fra en stjerne kan avsløre om stjernen har planeter.
  • Ved en stjerneformørkelse blir lysstyrken litt redusert hver gang en planet beveger seg foran stjernen.
  • Kefeider er verdensrommets «fyrtårn» og blir brukt til å bestemme avstander til andre stjerner og galakser, og hvilken fart de har.
  • Alle supernovaer type 1a er like lyssterke (og lyser sterkere enn kafeidene). Ved hjelp av kraftige teleskop og avanserte datamaskiner blir supernova type 1a nå brukt til å måle de virkelig store avstandene i verdensrommet.

Læringsressurser

Stråling fra verdensrommet

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter