Hopp til innhold

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. Ernæring og helseChevronRight
  4. Næringsstoffer får kroppen til å fungereChevronRight
  5. Polysakkarider – lange glukosekjederChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Polysakkarider – lange glukosekjeder

Stivelse, glykogen og cellulose er eksempler på polysakkarider. Alle er lange kjeder av monosakkaridet glukose (poly betyr flere), men de er bundet sammen på forskjellige måter. Dette gir molekylene forskjellig form, noe som har stor betydning for deres egenskaper og funksjoner.

Baker med korn og bakevarer. Foto.

Stivelse

Forenkla stivelsesmolekyl. Illustrasjon
Stivelse består blant anna av lange kjeder med glukosemolekyl. Dette er ein forenkla modell der kvar sekskant utgjer eit glukosemolekyl.

Stivelse er først og fremst plantenes viktigste opplagsnæring og består av 100–1000 glukosemolekyler. De finnes i store mengder i røtter, knoller og frø. Korn og kornprodukter, poteter og grønnsaker er vår viktigste kilde til stivelse. Stivelse er nesten uløselig i kaldt vann. I varmt vann sveller stivelseskornene og suger til seg store mengder væske. Det gjør dem lettere å fordøye og lar vannløsningen tykne.

I munnen (spytt) og i bukspytt finnes det et enzym (amylase) som spalter stivelsen til disakkaridet maltose. Vi kan påvise stivelse ved at den blir blåfarget av jodoppløsning.

Glykogen

Glykogen. Illustrasjon.

Glykogen er et polysakkarid som bare finnes i animalsk vev, i lever og muskler. Molekylet ligner på stivelsen, men er sterkere forgrenet og inneholder flere glukoseenheter (33 000–60 000).


Glykogen kan sies å være dyrenes form for lagret karbohydrat, og vi kan gjerne kalle det for kroppens matpakke. Kroppen henter næring fra disse lagrene når det går en stund mellom måltidene.

Cellulose

Cellulosemolekylene er lange, ugrenede kjeder av glukose. Bunter av molekyler bindes sammen til cellulosefibre med hydrogenbindinger. Cellulosefibrene er stive og utgjør den viktigste delen av celleveggen i plantecellene.

Kuer som tygger drøv. Foto.
Kuer som tygger drøv.

Cellulosen skiller seg fra de andre polysakkaridene ved at menneskenes fordøyelseskanal ikke kan bryte bindingene mellom glukosemolekylene og nyttiggjøre seg energien. Cellulosefibrene passerer derfor ufordøyd gjennom tarmen. Vi bør likevel spise kost som inneholder en del cellulosefibre fordi fibrene stimulerer og renser tarmene. Det forbygger en del sykdommer. Cellulosefibre kalles derfor kostfibre.

I tarmene til dyr som eter gress, lever det mikroorganismer som kan spalte cellulosen til monosakkarider. Dyret kan så ta disse monosakkaridene opp i blodet.

Oversikt over polysakkaridene

Karbohydrat

Gruppe

Opptas i blodet som

Kilde

stivelse

fordøyelige
polysakkarider

glukose

korn og poteter

glykogen

fordøyelige
polysakkarider

glukose

lever og muskler

cellulose

ufordøyelige
polysakkarider

brytes ikke ned (kostfiber)

korn, grønnsaker og frø

pektin

ufordøyelige
polysakkarider

brytes ikke ned (kostfiber)

frukt og bær

Læringsressurser

Næringsstoffer får kroppen til å fungere

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Elektronparbinding

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Organiske molekyler

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Måling av fett i potetgull

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Påvisning av glukose og protein i drikke

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff