Hopp til innhold

  1. Home
  2. Naturfag PåbyggChevronRight
  3. Ernæring og helseChevronRight
  4. Næringsstoffer får kroppen til å fungereChevronRight
  5. Karbohydrater gir energiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Karbohydrater gir energi

Karbohydrater er en hovedgruppe næringsstoffer som gir mye energi. Det er mye karbohydrater i matvarer fra planteriket. Alle karbohydratene er opprinnelig dannet fra druesukker, som igjen er dannet i plantene gjennom fotosyntesen.

Karbohydrater

Karbohydratene består av karbon, oksygen og hydrogen. Forholdet mellom antall hydrogen- og oksygenatomer er det samme som i vann, og dette er årsaken til at de kalles karbohydrater (hydro betyr "vann").

Vi deler karbohydratene inn i tre grupper:

  1. Monosakkarider
  2. Disakkarider
  3. Polysakkarider

Monosakkarider

Glukose

Glukose er den vanligste sukkerarten i planteriket. Plantene lager glukose av vann og karbondioksid i fotosyntesen med energi fra sola. Plantene omdanner siden glukosen til andre byggestoffer.

Glukose finnes i honning, søte bær og frukter og som byggestein i di- og polysakkarider.

Fruktsukker

Et annet vanlig monosakkarid, fruktose, danner en femring. Fruktose gjør at honning, frukt og bær smaker søtt.


Galaktose

Galaktose et et monosakkarid som inngår som en del av laktose (melkesukker), og som derfor finnes i søte melketyper, prim og brunost.

Disakkarider

Laktose (melkesukker)

Laktose finner vi i melk og søte melkeprodukter. Laktose er sammensatt av monosakkaridene glukose og galaktose. Enzymet laktase gjør at laktose spaltes i tynntarmen.

Alle mennesker har dette enzymet i spedbarnsalderen, men de fleste mister dette enzymet helt eller delvis i 3–4-årsalderen, når vi vanligvis ikke lenger trenger å drikke morsmelk. Likevel tåler de fleste voksne i Nord-Europa å drikke kumelk.

Sukrose

Sukrose framstilles fra sukkerroer eller sukkerrør. Det raffinerte sukkeret vi kjøper, er renset gjennom forskjellige prosesser. Sirup inneholder også mye sukrose. Sukrose er sammensatt av glukose og fruktose.

Maltose

Maltose dannes i spirende korn (når stivelsen blir brutt ned). Det brukes i ølbrygging og finnes derfor i øl og maltekstrakt. Maltose er sammensatt av to glukosemolekyler.

Polysakkarider – lange glukosekjeder

Stivelse, glykogen og cellulose er eksempler på polysakkarider. Alle er lange kjeder av monosakkaridet glukose (poly betyr flere), men de er bundet sammen på forskjellige måter. Dette gir molekylene forskjellig form, noe som har stor betydning for deres egenskaper og funksjoner.

Stivelse


Stivelse er først og fremst plantenes viktigste opplagsnæring og består av 100–1000 glukosemolekyler. De finnes i store mengder i røtter, knoller og frø. Korn og kornprodukter, poteter og grønnsaker er vår viktigste kilde til stivelse. Stivelse er nesten uløselig i kaldt vann. I varmt vann sveller stivelseskornene og suger til seg store mengder væske. Det gjør dem lettere å fordøye og lar vannløsningen tykne.


I munnen (spytt) og i bukspytt finnes det et enzym (amylase) som spalter stivelsen til disakkaridet maltose. Vi kan påvise stivelse ved at den blir blåfarget av jodoppløsning.

Glykogen

Glykogen er et polysakkarid som bare finnes i animalsk vev, i lever og muskler. Molekylet ligner på stivelsen, men er sterkere forgrenet og inneholder flere glukoseenheter (33 000–60 000).




Glykogen kan sies å være dyrenes form for lagret karbohydrat, og vi kan gjerne kalle det for kroppens matpakke. Kroppen henter næring fra disse lagrene når det går en stund mellom måltidene.

Cellulose

Cellulosemolekylene er lange, ugrenede kjeder av glukose. Bunter av molekyler bindes sammen til cellulosefibre med hydrogenbindinger. Cellulosefibrene er stive og utgjør den viktigste delen av celleveggen i plantecellene.


Cellulosen skiller seg fra de andre polysakkaridene ved at menneskenes fordøyelseskanal ikke kan bryte bindingene mellom glukosemolekylene og nyttiggjøre seg energien. Cellulosefibrene passerer derfor ufordøyd gjennom tarmen. Vi bør likevel spise kost som inneholder en del cellulosefibre fordi fibrene stimulerer og renser tarmene. Det forbygger en del sykdommer. Cellulosefibre kalles derfor kostfibre.


I tarmene til dyr som eter gress, lever det mikroorganismer som kan spalte cellulosen til monosakkarider. Dyret kan så ta disse monosakkaridene opp i blodet.



Læringsressurser

Næringsstoffer får kroppen til å fungere

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter