Hopp til innhold

  1. Home
  2. NaturfagChevronRight
  3. ForskerspirenChevronRight
  4. ForskningChevronRight
  5. Måling, størrelser og enheterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Måling, størrelser og enheter

Vi bruker måling i alle mulige sammenhenger. Noen ganger er det greit med et omtrentlig mål, men ofte er det viktig at målingen er nøyaktig og pålitelig. Vi kan vel aldri være 100 prosent sikre på at målingen er korrekt, men vi må vite hvilke feilmarginer vi opererer med.

Målinger

Tom skålvekt mot blå bakgrunn. Foto.
Når skålvekten er i likevekt, har massene på hver skål samme tyngde, og da har de også samme masse.

Å måle betyr å finne en eller annen tallbeskrivelse av det som skal måles. Telling er sannsynligvis den eldste formen for måling, og antakelig den målemetoden vi lærer først og bruker mest.

Lenge før vår tidsregning oppstod behovet for å måle landarealer og omfanget av avlinger. Tegninger av en skålvekt er funnet i flere tusen år gamle egyptiske skrifter. Slike vekter ble trolig brukt til veiing av edelsteiner, frø og korn. Her i landet har skålvekten vært i bruk i over tusen år.

Alt kjøp og salg forutsetter at partene er enige om hvordan mengde skal måles og verdi beregnes. Da er det en stor fordel med standardiserte målemetoder og måleenheter.

Størrelser og enheter

Har du noen gang tvilt på at vekta er riktig, blitt forvirret når en avstand blir oppgitt i engelske miles, eller en størrelse blir oppgitt i tommer? Det er heller ikke så lett å vurdere betydningen av at det er 12° Fahrenheit ute hvis du kun er kjent med celcius-grader.

Behovet for å ha sammenlignbare måleenheter er åpenbar, og vi forventer at en kilo er like mye overalt. Takket være internasjonalt samarbeid fikk vi i 1875 , som sikrer lik forståelse og definisjon av sju grunnmåleenheter basert på det metriske målesystemet. Tre av disse kjenner du godt: kilogram (kg) for masse, meter (m) for lengde og sekund (s) for tid.

Her i landet er det Justervesenet som har ansvaret for at SI-systemet blir etterfulgt, og for å kontrollere og justere måleinstrumentene, slik at en kilo er like mye uansett hvor vi handler.

Skilt, fartsgrense 50 km/t. Foto.
Et måltall, som på dette skiltet, gir først mening sammen med en måleenhet. Her er det underforstått at måleenheten er km/t.

Fysisk størrelse = måltall • enhet

Hver eneste dag leser vi av et eller annet måleinstrument. Vi leser av temperatur på termometeret, masse på badevekta, tid på klokka og fart på speedometeret. Det du leser av er et måltall – en fysisk størrelse. For at måltallet skal gi mening, må vi føye til måleenheten.

Det som står på skiltet, er et måltall. Enheten (måleenheten) er underforstått kilometer per time med symbolet km/t. Fartsgrensen er altså 50 × km/t. Multiplikasjonstegnet viser at det egentlig er et produkt, men det bruker vi ikke å skrive.

Læringsressurser

Forskning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    For godt til å være sant?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Store og små tall

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Rollespill – debatt: interessekonflikter

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Utfordring: motorsykkeldekk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hva tror du om årsaker til klimaendring?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Debattoppgave – vurdering av informasjon

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Mål tida mellom to knips

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Forsøk: Fysiske målinger og variasjonsbredde

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff