Om filmen

Norske matvarer og matprodusenter har i mange år hatt høy tillit i befolkningen. Norske matvarer har blitt framstilt som rene, sunne, norske og ikke minst miljøvennlige, og vi som forbrukere har trodd på dette.

I Smaken av hund får vi et helt annet bilde av maten vi spiser. Vi ser til tider forstyrrende bilder av hvordan dyrene blir behandlet i det industrialiserte landbruket. Dette er en sterk kontrast til det bildet produsentene ønsker at vi skal se for oss: lykkelige dyr som beiter på vakre småskala-gårder, som om de er tatt rett ut av et bilde fra nasjonalromantikken.

Norske Michael Moore-regissører?

Regissørene bak Smaken av hund tar i bruk mange av teknikkene til den kjente amerikanske filmskaperen Michael Moore. Retorikken er rå, satirisk og kontroversiell. Det kryssklippes i musikk, intervjuer og bilder for å få frem filmens poeng. Det klippes for eksempel mellom tusenvis av dødsdømte høns på vei mot klørne av en skurtresker, mens vi i bakgrunnen hører vakker fiolinmusikk og Dronning Sonja som snakker om romantikken i norsk landbruk.

Michael Moore er en av verdens mest kjente dokumentarister. Han står bak prisbelønte filmer som Fahrenheit 9/11 (2004), Fahrenheit 11/9 (2018), Sicko (2007) og Bowling for Columbine (2002). Sistnevnte film vant blant annet en Oscar for beste dokumentar.

Kontroversiell

Fritt Ord støttet i sin tid Smaken av hund med en million kroner. Filmen var planlagt vist både på NRK og TV2, men begge TV-kanalene valgte etterhvert å droppe filmen, blant annet grunnet regissørenes bruk av skjulte opptak. Filmen ble derfor kun vist på kino.

Etter premieren i 2006 uttalte matvareprodusentene Gilde, Prior, Tine og Felleskjøpet at dokumentarfilmen var motbydelig, spekulativ og suspekt.

Er filmen aktuell i dag?

Matdebatten har de siste årene tatt en ny retning. Vi forbrukere spør oftere hva det industrialiserte landbruket gjør med råvarer, klima og biologisk mangfold. Smaken av hund problematiserer blant annet at regnskogen i Amazonas forsvinner fordi norske matprodusenter importerer brasiliansk soya til sitt kraftfor. Selv om prosentandelen importert soya har gått noe ned siden 2006, har ikke kritikken mot importert soya i norsk kraftfor stilnet med årene.

Industrimaten er ikke lenger like populær blant norske forbrukere. Andelslandbruk og aktiviteter som fremmer kortreist mat, slik som for eksempel Bondens marked, er eksempler på dette.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: