Hopp til innhold

Utsnitt fra serien Tørk aldri tårer uten hansker.
  1. Home
  2. NDLA filmChevronRight
  3. Demokrati og medborgerskapChevronRight
  4. Minoriteter, mangfold og utenforskapChevronRight
  5. Tørk aldri tårer uten hanskerChevronRight
SharedResourceDelte ressurser

Serier

Tørk aldri tårer uten hansker

Tørk aldri tårer uten hansker er en svensk dramaserie i tre deler. Vi følger den unge, homofile gutten Rasmus fra barndommen i et typisk svensk bygdemiljø i Värmland til ungdomstida i storbyen Stockholm. Her kan han endelig leve et liv som åpen homofil.

FooterHeaderIconFooter iconLK06
Innrammet bilde av hovedrolleinnehaverne i TV-serien Tørk aldri tårer uten hansker på et  toalett.
Hovedrolleinnehaverne i TV-serien "Tørk aldri tårer uten hansker".

Oversikt over episodene

Tørk aldri tårer uten hansker

Den svenske skuespilleren og forfatteren Jonas Gardell har skrevet romantrilogien Torka aldri tårar utan handskar (2012) som skildrer hvordan sykdommen aids rammet et homoseksuelt miljø som han selv var en del av på 1980-tallet. Mange av vennene hans fra den tid er nå døde. Bøkene danner grunnlaget for teaterforestillingen Mitt enda liv og TV-serien Tørk aldri tårer uten hansker som ble sendt på NRK høsten 2013. Serien er en av Sveriges Televisjons største seersuksesser.

En tragisk kjærlighetshistorie

Den store mentoren til Rasmus blir Paul. Han er en karismatisk og uredd rollemodell som tar seg av mange "hjemløse" homofile unggutter, blant andre Benjamin som kommer fra et strengt religiøst hjem. I dramaserien får vi et innblikk i en undergrunnsverden, der tilfeldig sex og prostitusjon er en del av omgangsformen mellom homofile menn. Men i dette miljøet oppstår det også relasjoner som bygger på omsorg og kjærlighet.

Rasmus og Benjamin blir kjærester og lever stort sett et lykkelig liv, selv om begge sliter med skamfølelse og angst for å vise seg fram som den de faktisk er. Så blir de innhentet av den til da ukjente aids-epidemien. Sykdommen er skremmende og på dette tidspunktet stort sett dødelig. I tillegg opplever de som rammes, å bli utstøtt både av egen familie og av storsamfunnet.

Fortelleteknikk

Historien er stort sett kronlogisk fortalt, men med flere tilbakeblikk som skildrer oppveksten til de to hovedpersonene. Vi blir også stadig presentert for frampek om det som skal komme.

Benjamin er et bibelsk navn og refererer til oppveksten som et Jehovas vitne, der renhet, sannhet og underkastelse er absolutte krav. Det er Benjamins refleksjon over det som hender, som binder de ulike fragmentene i fortellingen sammen. I den avsluttende episoden møter vi han som voksen. Han besøker graven til Rasmus i et siste forsøk på å oppnå oppreisning for den personen han en gang elsket så høyt.

Et symbol som går igjen flere ganger, er den hvite elgen som Rasmus får øye på som barn. Det er en skapning som både ligner på og skiller seg ut fra egne artsfrender, og som det ikke er alle forunt å få nærkontakt med.

Noen må fortelle historien

Jonas Gardell har i flere intervjuer understreket at for han har det vært nødvendig å formidle det han selv opplevde på 80-tallet. Han sier følgende til KK.no 04.12.2013:

– Noen måtte til slutt skrive om aids, og det måtte bli meg. Jeg var der, jeg var med, og jeg er forfatter. For meg har det vært både en plikt og et æresoppdrag. Jeg er som en soldat som har kommet hjem fra krigen i live, og jeg har følt mye skyld fordi jeg overlevde.

– Jeg var ikke Guds beste barn. Jeg hadde flaks. Disse guttene som døde fra oss, var ikke mordere eller utsatt for Guds straff, slik det ble skrevet i avisene. De var fantastiske, fine gutter som var uheldige. Vi må minnes dem, og kvitte oss med skammen som har spist oss opp innenfra.

Sist oppdatert 21.06.2019
Tekst: Ragna Marie Tørdal (CC BY-SA)

Læringsressurser

Minoriteter, mangfold og utenforskap