Hopp til innhold

  1. Home
  2. KinesiskChevronRight
  3. Leksjon 3: FamilieChevronRight
  4. Forklaringer til grammatikk i leksjon 3ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forklaringer til grammatikk i leksjon 3

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen "Familie".

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

1.zhè

zhè er et påpekende pronomen. Et pronomen er et ord som erstatter og står for et annen nomen i en setning. Samtidig peker det på noe som enten er eksplisitt eller implisitt i konteksten. Når vi for eksempel sier 这是我爸爸。 Zhè shì wǒ bàba. – «Dette er faren min.», mener vi egentlig «Dette (altså denne personen, som er tydelig fra konteksten) er faren min». Når zhè står rett foran et nomen, må det komme et målord mellom zhè og nomenet, i likhet med når det står et tall eller en kvantor (ord som angir et omtrentlig antall) til et nomen (一个人 yí ge rén – «ett stykk person»,几个人 jǐ ge rén – «noen stykk personer» og så videre).

zhè viser til noe som er nært taleren og nà 那 til noe som er fjernt fra taleren. Syntaktisk brukes de på samme måte, jevnfør forklaringen ovenfor.

zhè og uttales ofte som zhèi og nèi når de står direkte foran et målord og et nomen, men alltid som zhè og når de står alene.

2.yǒu

yǒu betyr «å ha» og er det eneste verbet på kinesisk som nektes med méi. Formen *不有 bù yǒu finnes ikke. Ofte kan 没 méi også stå alene uten yǒu etter seg, men det har fortsatt samme betydning, som i for eksempel 没(有)兄弟姐妹 méi (yǒu) xiōngdì jiěmèi – «har ikke søsken».

yǒu kan også bety «det finnes ...». Sammenlign:

我有两个哥哥。 Wǒ yǒu liǎng ge gēge. – «Jeg har to storebrødre.»
我没有哥哥。 Wǒ méi yǒu gēge. – «Jeg har ikke storebrødre.»


这儿有两个人。 Zhèr yǒu liǎng ge rén. – «Her er det to personer.»
这儿没有人。 Zhèr méi yǒu rén. – «Her er det ingen.»

3.

betyr «og» og brukes mellom to nomener (substantiv). Hvis vi ramser opp flere enn to nomener, kommer vanligvis kun mellom de to siste i rekken, for eksempel 李美玉、马红 Lǐ Měiyù, Mǎ Hóng . De foregående elementene listes opp, som vi ser, ved hjelp av ett eller eventuelt flere kommaer.

(Merk at på kinesisk har vi et eget oppsummeringskomma som er forskjellig fra det vanlige kommaet « , ». Oppsummeringskommaet er « 、» og brukes nettopp i den typen setning som er nevnt ovenfor.)

Sammenlign også med i betydningen “og” (punkt 4, leksjon 2):
På norsk kan ordet «og» binde sammen både ord og setninger, men ordet 也 på kinesisk kan kun binde sammen setninger og ikke enkeltord (nomener). kan ikke binde sammen setninger, kun ord eller uttrykk og vanligvis kun nomener. Sammenlign:

他有汽车,也有房子。 Tā yǒu qìchē, yé yǒu fángzi. – «Han har bil og (han) har hus.»

Ikke: *他有汽车和有房子。 *Tā yǒu qìchē hé yǒu fángzi.


他有汽车和房子。 Tā yǒu qìchē hé fángzi. – «Han har bil og hus.»

Ikke: *他有汽车也房子。 *Tā yǒu qìchē yě fángzi.

Merk at oversettelsene kun gjengir nyansene her omtrentlig. På norsk har vi adverbet “òg” (= også) og konjunksjonen “og”.

4. 还(有) hái (yǒu)

hái betyr «også; i tillegg». Forskjellen mellom hái og er at hái vektlegger at noe kommer i tillegg (ekstra eller enda mer) til det førstnevnte (som kan være både én eller flere ting), mens yě kun uttrykker et nøytralt «òg; også». Sammenlign:

他有两个弟弟、两个妹妹,还有两个姐姐!
Tā yǒu liǎng ge dìdi, liǎng ge mèimei, hái yǒu liǎng ge jiějie!
Han har to lillebrødre, to lillesøstre, og har i tillegg to storesøstre!

他有一个弟弟,也有一个姐姐。
Tā yǒu yí ge dìdi, yě yǒu yí ge jiějie.
Han har en lillebror og også en storesøster.

Mens kan binde sammen leddsetninger med ett subjekt i hver leddsetning, brukes kun hái når subjektet er uendret:

1.
喜欢中国菜,也喜欢中国菜。
xǐhuan Zhongguó cài, yě xǐhuan Zhōngguó cài.
Jeg liker kinesisk mat. Han liker også kinesisk mat.

2.
我喜欢中国菜,(我) 还喜欢挪威菜。
Wǒ xǐhuan Zhōngguó cài, (wǒ) hái xǐhuan Nuówēi cài.
Jeg liker kinesisk mat, og (jeg) liker også norsk mat.

Merk at i setning nummer 2 over kan erstatte hái uten betydningsendring. I setning nummer 1 fungerer kun .

Sammenlign også med punkt 4 i leksjon 2 for hvordan òg/også/og uttrykkes på kinesisk.

5.zhǐ

zhǐ er et adverb (og kommer derfor foran verbet) som betyr «bare». Merk at man derfor sier «bare har ...» på kinesisk og ikke «har bare ...», som vanligvis er tilfellet på norsk. Her er et eksempel:

我只喜欢中国菜,不喜欢美国菜。 Wǒ zhǐ xǐhuan Zhōngguó cài, bù xǐhuan Měiguó cài. – ”Jeg liker bare kinesisk mat, ikke amerikansk mat.”

6. Målord

Målord er ett av flere særtrekk ved kinesisk grammatikk. Hvis vi skal telle (en person, to personer og så videre) eller spesifisere (denne personen, den personen) et nomen, må vi bruke et målord foran nomenet. Det finnes et «universelt» målord, 个 ge, som kan brukes til så å si alle nomener, men de fleste nomener har et spesifikt målord knyttet til seg som man bør bruke med det riktige nomenet. Disse må pugges for hvert enkelt nomen, men det er bare et begrenset antall som er i daglig bruk. I noen sammenhenger kan det samme nomenet brukes med to eller flere forskjellige målord og da ofte med ulik betydning i hvert tilfelle, for eksempel 这个人 zhè ge rén – «denne personen» – og 这种人 zhè zhǒng rén – «denne typen person». Dette fenomenet skal vi utdype i senere leksjoner. Regelen på kinesisk er at et målord stå mellom en kvantor/numeral eller et påpekende pronomen og et nomen på kinesisk. Det heter derfor 一个人 yí ge rén og ikke *一人 yì rén eller *这人 zhè rén.

7.

er et spørreord eller en kvantor. Som spørreord betyr det «hvor mange?», men det antas at antallet det spørres om, vil være under ti eller rundt ti. Som kvantor betyr det «noen; en håndfull» og angir også et upresist tall under eller rundt ti. stå sammen med et målord.

8.duō

duō er et tilstandsverb som betyr «mange; mye», og som med tilstandsverb flest står som regel hěn foran det. Vi sier derfor 很多人 hěn duō rén – «mange mennesker» – ikke *多人 duō rén. Hvis duō kommer foran et annet tilstandsverb, endrer det ofte funksjon til å bli et spørreord. 多大?Duō dà? betyr dermed «hvor (mye) stor?», altså «hvor stor/gammel?». Dette kan brukes til å spørre om alderen til både unge og gamle, men merk at 几岁? jǐ suì? – «hvor mange år?» – bare brukes til å spørre om alderen til små barn (se jǐ ovenfor). Her er noen andre eksempler:

多高 duō gāo – «hvor høy?»
多远 duō yuǎn – «hvor langt?» (avstand)
多长 duō cháng – «hvor lang?» (lengde)

Les også punkt 9 under for hvordan man spør og svarer på spørsmål om alder.

9. Nominale predikater

Se på setningene i dialogen under:

田中太郎,你哥哥多大?
Tiánzhōng Tàiláng, nǐ gēge duō dà?
– Tanaka Taro, hvor gammel er din storebror?

我哥哥二十岁。
Wǒ gēge èrshí suì.
– Min storebror (er) tjue år.

På kinesisk finnes det noen tilfeller med setninger som får nominale predikater, det vil si at verbet shì – «å være» – (eller et annet verb) ikke forekommer i setningen. I utsagn som dreier seg om blant annet alder, er det slik. Svaret på spørsmålet om alder, 二十岁 èrshí suì, er et nominalt uttrykk uten noe tilstedeværende verb. (Se også punkt 4 om tilstandsverbpredikater under "Forklaringer til vokabular").

10.dōu

dōu betyr «alle; begge» og er et adverb. Det må komme foran hovedverbet i setningen. «Vi er alle ...» blir derfor «Vi alle er ...» på kinesisk. Husk at yě betyr «òg; også», mens dōu betyr «alle; begge»:

我们也是… Wǒmen yě shì ... – «Vi er også ...»

我们都是… Wǒmen dōu shì ... – «Vi er alle/begge ...»

Hvis man skal bruke og dōu sammen, er det viktig å gjøre følgende distinksjon:

不都 bù dōu – «ikke alle ...»

我们不都是挪威人。 Wǒmen bù dōu shì nuówēirén. – «Vi er ikke alle nordmenn.»

versus

都不 dōu bù – «alle ikke ...»

我们都不是挪威人。 Wǒmen dōu bú shì nuówēirén. – «Ingen av oss er nordmenn.»

Denne forskjellen demonstrerer et viktig trekk ved kinesisk grammatikk, nemlig at syntaksen (rekkefølgen på ordene i en setning) styrer betydningen setningen får.

og dōu:

Hvis du bruker både og dōu i samme setning, skal 也 komme foran dōu:

我们也都是学生。 Wǒmen yě dōu shì xuésheng. – «Vi er alle også studenter.»
Ikke: *我们都也是学生。 *Wǒmen dōu yě shì xuésheng.

En forutsetning for å bruke dōu er at subjektet eller temaet (topic) for setningen (som alltid kommer foran) er i flertall. Dette kan være eksplisitt eller implisitt. Sammenlign:

挪威菜和中国菜我都喜欢。
Nuówēi cài hé Zhōngguó cài wǒ dōu xǐhuan. – Temaet er i flertall, eksplisitt.

(挪威菜和中国菜)我都喜欢。
(Nuówēi cài hé Zhōngguó cài) wǒ dōu xǐhuan. – Temaet er i flertall, implisitt (kjent fra kontekst).

*我都喜欢
*Wǒ dōu xǐhuan. – Feil (uten kontekst) fordi subjektet er i entall.

我们都喜欢中国菜。
Wǒmen dōu xǐhuan Zhōngguó cài. – Subjektet er i flertall, eksplisitt.

Setningen 我都喜欢 Wǒ dōu xǐhuan kan kun ytres i en kontekst der det er tydelig hva dōu refererer til. Sammenlign:

你喜欢美国电影还是中国电影?
Nǐ xǐhuan Měiguó diànyǐng háishi Zhōngguó diànyǐng?

我都喜欢。
Wǒ dōu xǐhuan.

dōu refererer her ikke til i 我都喜欢 Wǒ dōu xǐhuan, men 美国电影 Měiguó diànyǐng og 中国电影 Zhōngguó diànyǐng (amerikanske filmer og kinesiske filmer) i det foregående spørsmålet.

Læringsressurser

Leksjon 3: Familie

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs