Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Kildebruk og kildekritikkChevronRight
  4. KildebrukChevronRight
  5. Kildehenvisninger i APA-stilChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kildehenvisninger i APA-stil

Når du skriver fagartikler i norskfaget eller i andre fag, må du rette deg etter reglene som gjelder for denne sjangeren. Blant annet skal du vise til kilder på en korrekt måte.

Person som skriver på laptop. Foto.

Det er viktig at du fører kildene dine korrekt, både for å unngå plagiat, men også for at det skal være lett for leseren å finne igjen informasjonen i originalteksten.

Om plagiat på NDLA sine sider om kildebruk.

Tre viktige begreper

  • sitere = gjengi ordrett
  • parafrasere = gjengi med egne ord
  • referanse = kildehenvisning

Uansett om du siterer eller parafraserer, må du oppgi kildene dine. Ulike fag har ulike tradisjoner, og derfor fins det flere systemer eller stiler for kildehenvisning. I Harvard-stilen og APA-stilen for eksempel legger du inn referansene fortløpende i teksten. I Chicago-stilen, derimot, bruker du fotnoter som du legger inn nederst på sida. Litteraturlistene blir også ført ulikt i de ulike stilene.

Når du først har valgt et system, må du holde deg til det. Vi skal videre konsentrere oss om APA-stilen.

APA-stil i den løpende teksten

I dette systemet skal kildehenvisningen settes i parentes i den løpende teksten. Henvisningen skal inneholde forfatter, utgivelsesår og sidetall. Bruk kildehenvisning både ved sitat og ved parafrase.

Eksempel 1 – kort sitat

Bruk sitattegn for å markere det du refererer til. Slik skaper du et tydelig skille mellom dine og forfatterens ord, og du unngår å bli beskyldt for plagiat. Om du bare skal sitere deler av en setning, bruk firkanta klammer med tre punktum for å markere hvor du har utelatt ord:

Begrepene klimavariasjoner og klimaendringer beskriver endringer i klimaet over tid. Ifølge Fuglestvedt, Harstveit, Mamen & Benestad (2019) brukes "[...] ‘klimaendring’ for å beskrive forskjellen i klimaet på lengre sikt, mens ‘klimavariasjoner’ betegner korte tidsskalaer."

Sitatet over er henta fra en internettkilde, og det er derfor ikke nødvendig å oppgi sidetall. Neste gang du referer til samme kilde, behøver du ikke å ramse opp alle fire forfatterne. Da kan du skrive (Fuglestvedt et al., 2009) etter sitatet eller parafrasen. Et al. er kort for latin et alii og betyr "og andre".

Eksempel 2 – lengre sitat

Når du skal referere til et sitat som er lengre enn tre linjer, bør det få et eget avsnitt, vanligvis med innrykk og to skriftstørrelser mindre. Nå sitatet får et eget avsnitt, trenger du ikke å markere med sitattegn:

I boka Skriv bedre! forklarer Eli Glomnes hvordan sjangeren styrer forventningene vi har til teksten vi skal lese:

Sjangrene gir oss spilleregler for hva som passer hvor. Spillereglene avgjør hva som blir et dikt og hva som blir reklame, hva som blir kåseri og hva som blir artikkel. Disse reglene forandres over tid, men de er stabile nok til at skriveren og leseren kan forstå hverandre. Sjangrene fungerer altså som en slags kontrakt for hvordan tekster skal leses (Glomnes, 2005, s. 53).

Vi trenger altså sjangerkunnskap for å kunne oppfatte en tekst effektivt og slik den var tenkt. Kommunikasjon skjer aldri i et tomrom, den er knyttet til konkrete situasjoner og dermed også til sjangrer.

Eksempel 3 – parafrase

Når du gjengir innholdet med egne ord, skal du ikke bruke sitattegn, men det er viktig å oppgi hvor du har henta innholdet fra:

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet blir det populært å skrive dikt og fortellinger der det fantastiske har en sentral plass. Dikterne finner stoff i folkediktning og middelalderdiktning, og det irrasjonelle, mystiske og særpregede framheves. Denne perioden kalles romantikken, og det er fra nå av fantastisk litteratur blir omtalt som en egen kategori (Omdal, 2010, s. 9). Flere av dem som har skrevet bøker om fantastisk litteratur, mener sjangeren oppstår i romantikken, siden dikterne i denne perioden får en bevissthet om det fantastiske som noe eget.

APA-stil i litteraturlista

I tillegg til å oppgi kildene i selve teksten må du også føre kildene i ei litteraturliste (en bibliografi) på ei ny side sist i oppgava di. Om du har brukt flere kilder, må de føres i alfabetisk rekkefølge. Etternavnet på forfatterne skrives fullt ut, mens fornavn forkortes til første bokstav, etterfulgt av et punktum. Eksempel: Glomnes, E.

Om det er flere forfattere i en publikasjon, gjør du det samme, men du må i tillegg bruke komma for å skille mellom navna, og et &-tegn før den siste forfatteren. Eksempel: Fuglestvedt, J. S., Harstveit, K., Mamen, J. & Benestad, R.

Litteraturlista skal inneholde navn på forfatter, utgivelsesår, navn på publikasjon og forlag, altså hvem, når, hva og hvor.

Titler på lange og selvstendige publikasjoner, slik som bøker (også diktsamlinger og novellesamlinger), navn på tidsskrifter, aviser, filmer, teaterstykker og så videre skal stå i kursiv. Merk at titler på artikler og nettartikler ikke skal stå i kursiv.

Litteraturliste basert på eksemplene over

Fuglestvedt, J. S., Harstveit, K., Mamen, J. & Benestad, R. (2019, 21. februar). Klimaendringer. I Store norske leksikon. Henta 12. mars 2019 fra https://snl.no/klimaendringer.

Glomnes, E. (2005). Skriv bedre! Bergen: Fagbokforlaget/LNU.

Omdal, G. K. (2010). Grenseerfaringer. Fantastisk litteratur i Norge og omegn. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.

Leksikonartikler og andre informasjonssider på nettet

Dersom du bruker ei internettside der forfatteren ikke er navngitt, fører du opp institusjon eller organisasjon som forfatter, deretter årstallet for publisering eller for siste oppdatering av sida, så dato for nedlasting og til slutt nettadresse.

Setter du en Wikipedia-artikkel på litteraturlista, holder det ikke bare med dato for nedlasting, for Wikipedia-artikler kan i teorien endre seg fra minutt til minutt. Wikipedia har ei hjelpeside i venstrekolonnen (under "Verktøy") som heter "Permanent lenke". Da kommer det opp versjonsnummeret i url-feltet (nettadressefeltet), og det er denne url-en som skal oppgis i litteraturlista.

Wikipedia. (2016, 12. november). Olaug Nilssen. Henta 12. mars 2019 fra https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olaug_Nilssen&oldid=16897830

Kildekompasset

I Kildekompasset får du eksempler på hvordan du kan føre alle typer kilder, som for eksempel årsmeldinger, en episode fra en TV-serie, lover og forskrifter og kilder med flere forfattere. Der kan du også lese mer om kildekritikk. Kildeføringa i denne artikkelen er i tråd med oppsettet i Kildekompasset.

Læringsressurser

Kildebruk

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs