Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som mulighetChevronRight
  4. KommunikasjonChevronRight
  5. Språkfunksjoner og retorikkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språkfunksjoner og retorikk

Språket er et verktøy som vi bruker for å uttrykke følelser, for å formidle informasjon og for å påvirke den vi henvender oss til.

Vi vil noe med det vi sier

Vi vil alltid oppnå noe med det vi sier eller skriver: Den som presenterer værmeldinga på tv, vil informere seerne. Den som skal holde en bryllupstale, vil gi uttrykk for følelsene sine, og den som utarbeider en reklamekampanje, har til hensikt å påvirke forbrukerne. Uansett hva det er vi ønsker å formidle, bruker vi ett og samme verktøy, nemlig språket vårt. Vi sier at språket har

  • en informativ funksjon, fordi det sier noe om virkeligheten
  • en ekspressiv funksjon, fordi det forteller noe om holdningene og følelsene våre
  • en appellativ funksjon, fordi det påvirker den vi snakker med eller skriver til

Et eksempel: værmeldinga

Værmelding på NRK, med meteorolog i forgrunnen og nordre del av norgeskart i bakgrunnen. Det varsles lettskya vær. Foto.

Vanligvis er det slik at én bestemt språkfunksjon dominerer i en tekst – det vil si at vi oppfatter den som den viktigste. For eksempel ser vi værmeldinga på fjernsyn, fordi vi ønsker å vite hvordan været blir framover. Det er altså informasjon vi først og fremst er ute etter.

Likevel er også de to andre funksjonene, den ekspressive og den appellative, alltid med: Uttrykksmåten til værmelderne røper humøret og personligheten deres og sier noe om dem selv. I tillegg påvirker værmelderne oss gjennom det de sier. De kan sette oss i godt eller dårlig humør, alt etter hva slags vær de melder. Kanskje vi må droppe sykkelturen vi hadde planlagt?

Vi vil være en del av fellesskapet

Av og til er det ikke så viktig hva vi sier, men at vi sier noe i det hele tatt. Da snakker vi med andre, rett og slett for å vise at vi ser dem, og for å bekrefte at vi er venner. Noen forskere mener at denne sida ved språket er så viktig at vi kan snakke om en egen sosial funksjon i tillegg til de tre andre funksjonene.

Språkfunksjoner og retorikk

Når vi bruker ekspressive, appellative og informative språkfunksjoner for å få fram et budskap, kan vi se på hvordan språkfunksjon og appellformer henger sammen.

Vi bruker nemlig språket strategisk for å påvirke mottakeren vår. Men strategiene er ulike avhengig av hvilket mål vi har. Av og til kan det være vi mener vi vil ha best appell om vi påvirker følelsene til mottakeren. Da vil vi gjerne bruke en ekspressiv språkfunksjon for å spille på patos. Andre ganger kan det være mer virkningsfullt å være saklig. Da kan et informativt språk være løsningen for å styrke logos i utsagnet.

Informativ språkfunksjon og logos

Dersom noen velger en informativ språkfunksjon, vil denne ofte appellere til logos. Når språket er informativt, bruker avsenderen ofte eksempler som skal overbevise om at avsenderen har fornuftige argumenter:

  1. Nei, vi kan ikke gå ut og leke nå. Det regner nemlig.
  2. Fordi kroppspresset stadig øker i samfunnet, bør unge mennesker ikke følge bloggere som skriver om trening og kosthold.
  3. Du bør kjøpe denne mobilen, fordi den har en garanti på fem år.

Det alle eksemplene over har til felles, er at avsenderen ønsker å overbevise en mottaker om en sak. Og for å overbevise blir det brukt informativt språk som skal styrke logos i utsagnet.

Informativ språkfunksjon og etos

Avsender kan også informere om fakta for å øke eget etos. Typisk vil hen da fortelle om egne erfaringer eller egen utdanning:

  1. Som medieekspert med flere års studier på koblingen blogger og påvirkning, vil jeg sterkt fraråde ungdom å lese blogger som handler om kropp, mat og trening.
  2. Jeg har brukt denne mobilen i flere år og har bare gode erfaringer med den.

Appellativ språkfunksjon og patos

Om avsenderen bruker appellativt språk, er det vanligste at det skal påvirke mottakerens følelser. Da bruker hen altså patos for å overbevise.

  1. Vær så snill å la oss være inne når det er så dårlig vær ute!
  2. Du må ikke følge bloggere som skriver om trening og kosthold, om du vil unngå kroppshysteriet!
  3. Kjøp mobilen og opplev dens gode egenskaper!

Ekspressiv språkfunksjon og patos

Det å fortelle om egne følelser og holdninger til et emne kan påvirke mottakerens følelser. Avsenderen prøver da å overbevise ved å bruke patos.

  1. Jeg er så sliten i dag, så jeg synes vi skal holde oss inne.
  2. Jeg fulgte en blogg i to år, men ble så opptatt av mat og hysterisk på vekta at jeg måtte slutte. Derfor mener jeg at det ikke er en god idé å følge slike blogger.
  3. Jeg elsker denne fantastiske mobilen jeg holder i hånda her!

Ekspressiv språkfunksjon og etos

Den ekspressive språkfunksjonen brukes også ofte for å øke eget etos. Å overbevise med etosargumenter handler nemlig om å framstå som et menneske med gode verdier og idealer:

  1. Jeg har stor medfølelse med de skatteyterne som må betale nye mengder penger, om dere kommer til makta.
  2. Jeg må si jeg er ganske sint på vegne av alle de kvinnene som gjør sykepleierjobben, uten å få ordentlig betalt.

I det første eksemplet over prøver avsenderen å overbevise ved å vise til sine følelser. Målet er å framstå som en person som er omtenksom og forståelsesfull. I det andre eksempelet viser avsenderen ansvar og forståelse ved å fortelle at behandlingen av sykepleierne er opprørende.

Læringsressurser

Kommunikasjon

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter