1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som mulighetChevronRight
  4. KommunikasjonChevronRight
  5. Roller i kommunikasjonenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Roller i kommunikasjonen

I en kommunikasjonssituasjon har vi bestemte roller overfor hverandre. Det er klare krav og forventninger knytta til disse rollene. Legetimen er et godt eksempel: Når vi kommer til legen, er vi pasienter, og vi venter at legen skal styre samtalen og vise interesse for å hjelpe oss.

Bilete som viser ein lege på kontoret sitt

Vi behersker mange roller

Når vi kommuniserer med hverandre, går vi inn i bestemte roller. Det er kommunikasjonssituasjonen og forholdet vårt til samtalepartneren som avgjør hvilken rolle vi får. En ungdom kan for eksempel ha elevrolla overfor læreren, storebrorrolla overfor lillesøstera eller ekspeditørrolla overfor en kunde i butikken der han arbeider etter skoletid. Med rolla følger det forventninger til hvordan vi skal oppføre oss. Rollene avgjør blant annet hvem som får lov til å styre samtalen.

Overordna, underordna eller likeverdig rolle?

Personen som styrer kommunikasjonen, har ei overordna eller dominerende rolle. For eksempel vil en politibetjent som har stanset en fartssynder, ha ei dominerende rolle og styre samtalen. Personen som har kjørt for fort, vil i de fleste tilfeller påta seg ei underordna rolle og vise ydmykhet for å slippe mer straff enn nødvendig. Venner som prater sammen, har gjerne likeverdige roller i samtalen. Det vil si at alle har like stor rett til å styre samtalen om de vil. Å vite hvilken rolle en situasjon krever, er også en del av den kommunikative kompetansen.

Læringsressurser

Kommunikasjon