1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som mulighetChevronRight
  4. SkjønnlitteraturChevronRight
  5. Dramatisk diktningChevronRight
  6. DramasjangrerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Dramasjangrer

Fra gammelt av har vi to grunntyper drama, tragedien og komedien. I tillegg fins det en rekke nyere dramasjangrer.

Antigone. Foto.
Fra ei moderne oppsetning av det greske dramaet "Antigone" i Aten i 2018. Tragedien ble skrevet av Sofokles rundt 442 f.Kr.

Komedie og tragedie

Det europeiske dramaet har røtter tilbake til den greske antikken, og de eldste kjente dramaene er nesten to tusen fem hundre år gamle. Grekerne skilte mellom to hovedtyper av drama: komedie og tragedie. Disse to hadde hver sine krav til språklig stil, persongalleri og innhold.

Komedien

I komedien settes søkelyset vanligvis på menneskelige svakheter ved hjelp av humor, og handlinga får en positiv utgang. Hensikten er å oppdra publikum til å handle rett, etter prinsippet "Se, le og lær!" Ludvig Holbergs drama Erasmus Montanus er et typisk eksempel på dette. Hovedpersonen i stykket, bondesønnen Rasmus Berg, har blitt så lærd av seg at han ser ned på alle som ikke holder hans eget intellektuelle nivå. Denne arrogansen må selvsagt straffes – men på en lattervekkende måte, for enden skal være god.

Tragedien

Tragedien er et alvorlig skuespill som gjerne ender med at helten lider nederlag. Tradisjonelt viser en tragedie hvordan en menneskelig karakterbrist fører til ulykke. Heltens skjebne skal vekke frykt og medfølelse og lære publikum hva som er rett handlemåte.

Dramaer med både tragiske og komiske trekk

Mange dramaer, både eldre og mer moderne, har både tragiske og komiske trekk. Et eksempel er Shakespeares drama Romeo og Julie, som ender med døden for hovedpersonene og flere andre, men det fins flere komiske scener i stykket. Disse fungerer som "hvilescener" der publikum kan slappe av litt før personene møter neste hindring på veien.

Andre dramasjangrer

Gjennom tidene har dramaet utvikla seg i mange retninger. I dag kan vi derfor skille mellom en rekke dramatyper, blant annet disse:

  • En farse er et kort, komisk drama. Farsen inneholder gjerne situasjonskomikk, parodi og burleske (overdrevent komiske) innslag.
  • Et hørespill er et drama som er skrevet eller spesielt tilrettelagt for radio.
  • En monolog er en tekst som framføres av en skuespiller aleine på scenen.
  • En opera er et musikkdrama der så godt som all tekst blir sunget. Operaen handler om alvorlige temaer og ender ofte med at helten dør, akkurat som i tragedien.
  • Operetten er et musikkdrama der deler av teksten blir sunget. Handlinga er gjerne lystig og komedieprega.
  • En musikal er et musikkdrama der musikk og dans spiller ei sentral rolle. Replikkene blir delvis sunget og delvis talt. I motsetning til operetten kan musikalen ha tragiske elementer i seg.
  • Revyen er ei humoristisk teaterforestilling som er satt sammen av selvstendige elementer som sketsjer, monologer, sangnumre og dans.
  • En sketsj er en kort, komisk tekst for framføring på scene eller film.
  • Spillefilmen er kanskje den dramaformen som flest mennesker har et nært forhold til i dag. Det finnes mange ulike filmsjangrer.

Læringsressurser

Dramatisk diktning