1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som mulighetChevronRight
  4. SjangerChevronRight
  5. Fire sjekkpunkter for sjangerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Fire sjekkpunkter for sjanger

Mange tekster er lette å plassere innenfor en bestemt sjanger, men det er heller ikke uvanlig at forfattere og skribenter bevisst velger å gå "utenfor boksen". Her er fire kjennemerker vi kan bruke for å beskrive sjangrer mer systematisk.

Inne i en moderne bokhandel. Foto.

Sjangerkriterier

Det er ikke alltid det fins et fasitsvar på hvilken sjanger en tekst tilhører. Men vi kan likevel si ganske mye om en tekst ved å bruke fire kriterier eller sjekkpunkter:

  1. Tekstens forhold til virkeligheten
  2. Sjangernavnet som forfatteren har satt på teksten
  3. Formålet med teksten
  4. Formen teksten har fått

Fiksjon eller virkelighet?

Handler teksten om virkeligheten, eller er innholdet oppdikta? Dette må vi som lesere være klar over fordi vi forholder oss til saktekster og fiksjonstekster på ulike måter. Leser vi om urettferdighet eller lovbrudd i avisa, venter vi at politiet eller politikerne skal gripe inn og at de skyldige må stå til rette for det de har gjort. Leser vi om en liknende hendelse i en roman, kan vi også leve oss inn i historien og reflektere over den, men det ville ikke falt oss inn å prøve å oppsøke romanpersonen eller kreve rettferdighet og oppreisning for henne.

Skjønnlitteratur

  • Tekster med oppdikta innhold
  • Synonymer: diktning, fiksjonstekster

Saktekster

  • Tekster som handler om virkeligheten
  • Synonymer: sakprosa, sakprosatekster

Hvilken sjanger er valgt?

Den som velger å framstille en sak som fakta, er forplikta til å holde seg til fakta, og om han eller hun dikter opp noe, så blir det løgn. Den som skriver fiksjon, kan bruke virkelige personer, episoder fra eget liv, historiske hendelser og reelle steder i tekstene sine hvis han vil, men forfatter og leser er likevel enige om at teksten skal oppfattes som oppdikta. Mest vanlig er det nok at forfatteren bruker stoff fra virkeligheten som råmateriale, bearbeider det og blander det med oppdikta innhold. Men hva om en forfatter skriver flere bøker om sitt eget liv og kaller dem for romaner? Den norske forfatteren Karl Ove Knausgård har gjort nettopp dette. Hvordan påvirker det lesernes forventninger at bøkene har fått merkelappen roman, selv om de strengt tatt er selvbiografiske?

Hva er formålet med teksten?

Med formål mener vi hva slags jobb teksten skal gjøre for oss. En filmanmeldelse for eksempel skal informere og vurdere. Læreboka skal lære oss noe, underholdningsprogrammet skal underholde og kampdiktet skal oppildne og styrke moralen. De fleste saktekstene har konkrete, praktiske formål, mens fiksjonstekster vanligvis påvirker oss mer indirekte: De gir oss innsikt, de beveger oss og kan bidra til at vi endrer holdning, men de krever sjelden handling her og nå av leseren.

Hvilken form har teksten fått?

Hver sjanger har i utgangspunktet en typisk form: Et formelt brev skrives etter et fast oppsett, en artikkel skal være delt opp i avsnitt og ha en saklig tone, en vits skal være kort og morsom, og en sangtekst skal helst ha rim og fast rytme. Men en filmanmeldelse blir ikke til skjønnlitteratur selv om anmeldelsen er skrevet på vers. Og en avisartikkel kan ikke kalles saktekst når "saken" er en aprilspøk. Vi kan derfor si at formen ikke er den viktigste egenskapen ved en tekst når vi skal avgjøre hvilken sjanger den hører hjemme i.

Læringsressurser

Sjanger