1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språkhistorie og språkpolitikkChevronRight
  4. En egen nasjon bør ha et eget språkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

En egen nasjon bør ha et eget språk

Den nye, norske nasjonen måtte ha et norsk språk. Men hvordan skulle dette språket utformes? Skulle man ta utgangspunkt i det danske skriftspråket, det gamle norrøne skriftspråket, eller i det norske talemålet?

Norsk språkreformasjon. Fotokollasje.

Felles kultur og felles språk

Johann Gottfried von Herder mente at en nasjon bør dannes på bakgrunn av at folket har felles språk, kultur og tradisjoner. Dette var tanker som fikk grobunn i Norge, og dette blei sentralt for nasjonsbyggingsprosjektet.

I 1814 var skriftspråket i Norge dansk. Den norske grunnloven blei derfor skrevet på et språk som ikke var vårt eget. Kampen for et eget norsk skriftspråk sto sentralt i "det norske prosjektet".

Gradvis fornying

Det var flere som engasjerte seg i debatten om norsk språk. I 1835 blei artikkelen "Om norsk sprogreformation" av Henrik Wergeland publisert. Her, og i andre tekster, argumenterer han for ei gradvis fornorsking av dansk språk, særlig gjennom bruk av særnorske ord og uttrykk. Wergeland brukte selv norske ord og uttrykk i egne tekster. Også Asbjørnsen og Moe fornyet og fornorsket det dansk-norske skriftspråket.

Om norsk sprogreformation

0:00
Henrik Wergeland: Om norsk sprogreformation

Eller tenke helt nytt?

Andre mente at et norsk skriftspråk burde etableres som noe helt nytt og uavhengig av det danske skriftspråket. Historikeren P. A. Munch (1810–1863) foreslo at man skulle ta utgangspunkt i én norsk dialekt, en av de "reneste". Denne dialekten skulle man systematisk sammenholde med norrønt og på denne måten rekonstruere og konstruere et skriftspråk.

Portrett av P A Munch. Foto.
P.A. Munch mente at et nytt norsk skriftspråk burde ta utgangspunkt i en norsk dialekt, men at man måtte sammenholde denne med det gamle norrøne skriftspråket

Ivar Aasen (1813–1896) fulgte delvis denne linja, men han tok i større grad utgangspunkt i det levende språket vi hadde, nemlig dialektene. Han tok elementer fra flere dialekter og fant fellestrekk mellom dem. Men også han tok utgangspunkt i språktrekk som kunne føres tilbake til norrønt. Arbeidet hans resulterte i det skriftspråket som i dag kalles nynorsk.

Læringsressurser

Språkhistorie og språkpolitikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Om vort Skriftsprog

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.