1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språkhistorie og språkpolitikkChevronRight
  4. Språkdebatt og språkpolitikk fra 1960 til i dagChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språkdebatt og språkpolitikk fra 1960 til i dag

Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Språkpolitikk handler derfor ikke lenger bare om forholdet mellom bokmål og nynorsk, men også om ulike minoritetsgruppers rett til eget språk.

Ronny Brede Aase med innsjø i bakgrunnen. Foto.
Programleder i NRK P3, Ronny Brede Aase, er opptatt av språklig diskriminering.

Språkfreden utfordres

I perioden 1960 til 2000 levde de to norske målformene fredelig side om side. Først i de aller siste åra har forslag om å fjerne sidemålsundervisninga i skolen satt fart på debatten igjen. Flere politiske partier ønsker nå å fjerne sidemål som obligatorisk undervisningsfag.

Bokmål er i dag den helt klart dominerende målformen i Norge, selv om nynorsk fremdeles har en sterk posisjon på Vestlandet. I offentlig forvaltning kreves det at de ansatte mestrer begge målformer. Myndighetene har også klare retningslinjer for hvor mye av offentlig kommunikasjon og publikasjoner som skal være på henholdsvis bokmål og nynorsk. I NRK er det krav om 25 % nynorsk skrift og normert tale.

Høsten 2018 tok den kjente NRK P3-profilen Ronny Brede Aase et oppgjør med russeservicebransjen som krevde ekstra betaling fra russ som ønsket å ha teksten på russekortet sitt på nynorsk. Nynorsk skal ikke være et tilvalg som man må betale ekstra for, mente han.

P3-Ronny: – Dei bryr seg ikkje om nynorsk. Det er provoserande for meg

I dette spørsmålet har han støtte i den stortingsmeldingen som regjeringen Stoltenberg la fram i 2009.

Språkpolitikk i et flerkulturelt samfunn

I Stortingsmelding 35, Mål og meining (2007-2008), trakk regjeringen Stoltenberg opp de viktigste målsettingene for norsk språkpolitikk i åra framover:

  • Norsk skal være hovedspråket og felles nasjonalspråk i Norge.
  • Norsk skal være et samfunnsbærende og fullverdig språk.
  • Det skal legges spesielt til rette for at nynorsk blir mer reelt sidestilt med bokmål.
  • Det offentlige skal legge vekt på å bruke et korrekt og forståelig språk.
  • Alle skal ha rett til språk. Med dette menes rett til nasjonalspråk, rett til morsmål og rett til å kunne lære seg fremmede språk.

Reell sidestilling

Flere norske aviser krever at alle journalister skal skrive bokmål. De ønsker ikke å bruke mer enn ett skriftspråk i sin avis. Bokmål er nærmest enerådende på områder som populærkultur, økonomi og teknologi. Nynorsk står derfor i dag i fare for å bli utradert som språk på mange viktige samfunnsområder. Dette er bakgrunnen for at Stortingsmelding 35 sier at det skal legges til rette for at nynorsk blir mer reelt sidestilt med bokmål.

I 2009 krevde Senterpartiet at alle norske aviser som mottar pressestøtte, må gi rom for artikler på nynorsk.

Språklige rettigheter for minoritetene

Minoritetsspråkene samisk og kvensk har lenge vært under press fra det norske storsamfunnet. I 1863 vedtok Stortinget at samer og kvener skulle "fornorskes". Begrunnelsen var at en ville bekjempe "en fremmed, for ikke at sige en fiendtlig Nationalitet inden dette Land ...". I sin iver etter å bygge den norske nasjonen kom man altså til å trampe på minoritetsbefolkningas språk, kultur og demokratiske rettigheter.

– Språket bærer alle minnene. Det er minnenes bank. Hvis morsmålet ditt forsvinner, vil dine barnebarn og oldebarn glemme deg fordi de ikke lenger kan lese hva du har skrevet.

Vigdís Finnbogadóttir

Flerspråklig skilt. Foto.
Skilt med kommunenavn på tre offisielle språk: norsk, samisk og kvensk.

Samer og kvener har ført en lang kamp for å få språka sine anerkjent som morsmål på linje med norsk. I dag er det offisiell norsk politikk å støtte opp under disse minoritetsspråka. Det nordsamiske språket ser ut til å klare seg bra. Men det er færre og færre som bruker kvensk og sørsamisk som førstespråk. Disse språka står i dag i fare for å dø ut.

Samisk og kvensk i Norge etter 1905

Språkrådas oppgaver

I Norge er Språkrådet statens fagorgan i spørsmål som gjelder utviklinga av det norske språket. Språkrådet har ansvaret for språksituasjonen for alle norske borgere, også for dem som har samisk, kvensk eller annen minoritetsspråklig bakgrunn.

Samisk språkråd er et rådgivende organ for Sametinget og andre offentlige organer i spørsmål om samisk språk. Kvensk språkråd er et rådgivende organ, som i første omgang skal lage retningslinjene for et nytt kvensk skriftspråk basert på forskjellige kvenske dialekter.

Læringsressurser

Språkhistorie og språkpolitikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Om vort Skriftsprog

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.