Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Muntlig kommunikasjonChevronRight
  4. Formelle diskusjoner og møterChevronRight
  5. AvstemningChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Avstemning

Avstemninger kan være åpne eller hemmelige, og de kan gjennomføres muntlig, skriftlig eller digitalt.

Møtedeltakere som holder opp delegatnummeret sitt i ei avstemning. Foto.
På større møter bruker en egne tellekorps som teller opp stemmene.

Entydig formulerte forslag

Dersom det skal holdes avstemning i en sak, bør det være avklart på forhand hvordan avstemninga skal organiseres. Møtelederen bør dessuten passe på at forslag som skal stemmes over, er klart og entydig formulert.

Avstemning ved handsopprekning

Det vanligste er at avstemning skjer ved handsopprekning. Da leser ordstyreren opp forslaget som det skal stemmes over og ber om at de som støtter forslaget, rekker opp hånda. Så telles stemmene. Deretter blir det kontravotering, det vil si at en teller opp hvor mange som stemmer imot.

Skriftlig avstemning

Personvalg, for eksempel valg av tillitselev for klassen, skal være hemmelige, og avstemninga må derfor skje skriftlig. Ved skriftlige avstemninger trenger en et tellekorps på minst to personer som skal samle inn og telle opp stemmene. I et klassemøte kan møtelederen avgjøre hvem som skal være med i tellekorpset. Elevene får så hver sin stemmeseddel der de fører opp navnet på kandidaten de vil stemme på.

Å stemme blankt

Dersom ikke noe annet er bestemt, er det også mulig å stemme blankt, det vil si at en lar være å føre opp noe navn på stemmeseddelen i det hele tatt. Blanke stemmer regnes ikke med når en teller opp.

Simpelt flertall

Hvis klassen har bestemt at valget skal avgjøres ved det som kalles simpelt flertall, betyr det at personen som får flest stemmer vinner, selv om han eller hun kanskje får mindre enn halvparten av stemmene totalt. Det kan skje dersom det er flere enn to kandidater som stiller til valg.

Absolutt flertall

Vanligvis tar en i slike tilfeller en ny avstemning der en velger mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgomgang. Nå må en av de to nødvendigvis oppnå absolutt flertall, altså mer enn halvparten av stemmene. Blir det stemmelikhet, kan en ha omvalg eller avgjøre valget ved loddtrekning.

Akklamasjon

Dersom det bare er én kandidat til vervet og klassen er enige om at de ønsker denne personen som tillitsvalgt, trenger en ikke noen skriftlig avstemning. Da kan vedkommende velges ved akklamasjon, det vil si ved klapping.

Læringsressurser

Formelle diskusjoner og møter

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Eksempel: referat fra elevrådsmøte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Eksempel: møteinnkalling

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.