Fri oss fra autoritetene!

De kritiske realistene ønsket å problematisere den makten autoriteter som for eksempel skolen, kirken og psykiatrien hadde. De var også kritiske til det borgerlige ekteskapet som institusjon. Datidens ekteskap var i stor grad arrangerte. En grunnleggende idé var at individet, gjennom å få kunnskaper om undertrykkelse og urett, kritisk skulle tenke gjennom sitt liv og sin levemåte. På denne måten kunne man bli frigjort og selv velge sine "sannheter".

Gift (1883), av Alexander Kielland (1849–1906) omtales ofte som den store skoleromanen i norsk litteratur. Romanen er en kraftig kritikk av datidas skolesystem og oppdragelse av barn. Kielland var sterkt i opposisjon til både pedagogiske metoder og faglig innhold i en skole han mente skapte underdanige og kua mennesker – ikke frittenkende og selvstendige individer.

Også naturalistene Amalie Skram (1846–1905) og Christian Krogh (1852–1925) ønsket å skildre maktovergrep og urett i samfunnet, selv om de ikke hadde samme tro som realistene på at forandring var mulig. I På St. Jørgen (1895) skildrer Skram maktmisbruk på psykiatriske sjukehus. Og i Albertine (1886) refser Christian Krogh myndighetenes og politiets kontroll og maktbruk overfor ei sårbar samfunnsgruppe – de prostituerte.

Kampen for de undertrykte

Også seinere forfattere har tematisert maktmisbruk og autoriteters overgrep mot enkeltindividet. Samfunnskritiske røster har blitt en naturlig del av litteraturen. Forfatteren Jens Bjørneboe (1920–1976) var i hele sitt forfatterskap en aktiv forsvarer av enkeltindivider som blei undertrykt av maktmennesker. I romanen Jonas (1955) viderefører Bjørneboe arven fra Kielland og hans kritikk av en skole som ikke ser individet. Bjørneboe skildrer hvordan skolen trakasserer Jonas, en gutt med store lesevansker.

Siden har forfatteren Ingvar Ambjørnsen (1956–) – både gjennom sine bøker om Elling, og i romanen 23-salen (1981) – stilt kritiske spørsmål til norsk psykiatri og til behandlinga av mennesker som faller utenfor det etablerte A4-livet.

Aktuelle tekster

• Les s. 9–11 i den digitale boka Alexander Kielland: Gift
• Les s. 37 (siste avsnitt) – s. 41 i den digitale boka Jens Bjørneboe: Jonas
• Les kap. 20 i den digitale boka Amalie Skram: På St. Jørgen
• Les omtale av Ingvar Ambjørnsens bok 23-salen i bloggen Beate blogger om bøker
• Les s. 77–82 i den digitale boka Christian Krogh: Albertine
• Les s. 116 i den digitale boka Jens Bjørneboe: Tilfellet Torgersen
• Les om Torgersen-saka: Kampen for Torgersen fortsetter

Oppgaver

Klikk deg inn på de relevante kildene og jobb med følgende oppgaver:

1. Sammenlikn utdraget fra Gift og utdraget fra Jonas. Hvordan skildrer forfatterne forholdet mellom elev og lærer?
2. Hvilke maktovergrep utføres av lærerne i de to utdraga?
3. Og hvordan skildres ofrene for maktovergrepa, Marius og Jonas?
4. Les utdraget fra På St. Jørgen. Hvilke overgrep mot individets frihet er det Skram her skildrer?
5. Les om boka 23-salen. Hvilke maktovergrep handler denne boka om?
6. Hva er det forfatterne kritiserer psykiatrien for i På St. Jørgen og 23-salen?
7. Hvordan misbruker politifullmektig Winther sin posisjon i møtet med Albertine, i utdraget fra romanen med samme navn?
8. I romanen blir denne scenen brukt som forklaringa på hvorfor Albertine havner på "skråplanet", som prostituert. Hva er budskapet i dette utdraget? Hvordan kommer det fram at Krogh er kritisk til måten samfunnet møter disse menneskene på?
9. I 1972 skreiv Jens Bjørneboe teaterstykket Tilfellet Torgersen som handler om rettssaken mot Fredrik Fasting Torgersen. Les siste avsnitt på s. 116.
   – Hva blei Torgersen dømt for?
   – Hvorfor skriver Bjørneboe dette teaterstykket?
   – Hvordan reagerer aktor på at privatpersoner engasjerer seg i saka?
   – Hva har skjedd i saka etter at Bjørneboe skreiv Tilfellet Torgersen?
10. Diskuter: Skjer det maktovergrep i dag? I så fall hvor?