1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Tekst i kontekstChevronRight
  4. Folkediktning og samtidsteksterChevronRight
  5. Bendik og ÅroliljaChevronRight
SharedResourceDelte ressurser

Kildemateriale

Bendik og Årolilja

Folkevisa "Bendik og Årolilja" forteller om den tragiske kjærligheten mellom to unge mennesker som ikke kan få hverandre. Visa ender med at Bendik blir dømt til døden og halshugget, og Årolilja dør av sorg.

Tristan og Isolde står ved en pram, noen meter uti vannet, og holder hverandres hender. Stillbilde fra film..
Folkevisa om Bendik og Årolilja henter blant annet inspirasjon fra historia om Tristan og Isolde, en fortelling som har vært kjent siden 1100-tallet. Her en scene fra filmen "Tristan and Isolde" (2006).

Inspirert av andre fortellinger

Folkevisa Bendik og Årolilja er inspirert av to fortellinger fra middelalderen. Den ene fortellinga er det danske fornsagnet om Hagbart og Signe, og den andre er den romantiske historia om Tristan og Isolde. Felles for alle tre fortellingene er at de handler om to elskende som ikke kan få hverandre.

I fortellinga om Hagbart og Signe blir Hagbart drept, og Signe tar livet sitt. Det samme skjer også med Bendik og Årolilja. Men i sagnet om Hagbart og Signe blir uretten hevnet av Hagbarts bror, slik blodhevnen krever. I visa om Bendik og Årolilja finner vi ikke noe blodhevn-motiv, her er det den romantiske kjærligheten som rekker lenger enn grava, alt handler om. På dette punktet er visa inspirert av fortellinga om Tristan og Isolde, eller Tristram og Isond, som de to het i den norrøne versjonen. Tristan og Isolde er ei av de store kjærlighetshistoriene fra den europeiske middelalderen, den finnes i ulike versjoner i mange land.

Hør bandet Gåte framføre Bendik og Årolilja på YouTube: Bendik og Årolilja - Gåte

Sagnet om Hagbart og Signe

Les om segna om Hagbart og Signe

Sagnet om Hagbart og Signe er kanskje det eldste av de danske heltesagna, og det ble tidlig vidgjetent i de nordiske landa.

Sagnet forteller at Hagbart elsker Signe, datter til Kong Sigar, men han kan ikke få henne, for han har drept brødrene hennes i en vikingferd. Da kler han seg ut som ei skjoldmøy og får på den måten komme inn til henne.

Men de finner ut hvem han er, han blir fanga og skal henges. Når de skal føre ham til galgen, kommer dronninga, mor til Signe, fram og byr ham et drikkehorn så han kan drikke sitt eget gravøl; hun vil rett nyte den stunda da hun får hevn for sønnene sine. Men Hagbart tar byrgt imot hornet og sier: "Jeg tar det med den hånda som drepte sønnene dine. Jeg går ikke herfra uten hevn, men du lever aldri den stunda som gir deg tilbake det du har mista eller løser den pant du har hos Hel."

Da han stod på galgebakken, bad Hagbart dem om å henge kåpa hans opp først, og det gjorde de. Snart luer buret til Signe opp; hun brenner seg selv inne. Da ber Hagbart dem om å skynde seg å feste han i galgen; nå lengter han bare etter å dø, siden kjæresten hans har vist troskapen sin og gått foran og åpnet Hels porter for ham.

Men det er ikke enden på historia; fra havet kommer vikingen Hake, broren til Hagbart. I vill hevntørst farer han gjennom de store skogene til Sigars borg, dreper alle der og brenner borga.

Kilde

Liestøl, K. & Moe, M. (1960). Utval av norske folkeviser til skulebruk. Oslo: Jacob Dybwads Forlag. Teksten er publisert med tillatelse fra arvingene etter forfatteren. Lisens: Copyright.

Fortellingen om Tristram og Isond

Les meir om forteljinga om Tristram og Isond

Handlingen foregår i Bretagne, Cornwall og Irland. Kong Markis vil gifte seg med kongsdatteren Isond og sender ridderen Tristram ut for å fri for seg. Etter ei farefull ferd, der han blant annet må kjempe mot en ildsprutende drage, klarer Tristram til slutt å få med seg Isond. Men på ferda hjem kommer de av vanvare til å drikke kjærlighetsdrikken som var tiltenkt Isond og kong Markis, og de blir bundet til hverandre i evig, men tragisk kjærlighet.

Mange trekk er tatt fra denne historia: at hjertet springer på Årolilja når Bendik må late livet, at de blir jorda på hver sin side av kirka, og at det vokser opp trær fra gravene som krøker seg i hop over kirketaket.

Kilde

Liestøl, K. & Moe, M. (1960). Utval av norske folkeviser til skulebruk. Oslo: Jacob Dybwads Forlag. Teksten er publisert med tillatelse fra arvingene etter forfattaren. Lisens: Copyright.

Del I

Bendik drar til kongsgarden, og etter kort tid har han blitt forelska i Årolilja, kongsdatteren. Kongen får bygd gullbelagte trapper mellom kongsgården og jomfruburet til Årolilja. Han truer med at den som går inn til Årolilja, må dø. Bendik lar seg ikke skremme.

1.
Bendik ri åt Sølondo,
ville han skòa møy;
han var kje lagje til att'e koma,
difyr så laut han døy.
— Årolilja, kvi søve du så lengje
Ordforklaringar
  • Bendik navn, kortform av Benedikt
  • Årolilja Òlrun den liljefagre
  • Sølondo landa i sør
  • skòa skue, se; her: velge ut
  • møy jente, ugift kvinne
  • han var kje lagje til att'e koma
    det var ikke skjebnen hans at han skulle komme hjem
  • kvi hvorfor
2.
Bendik ri åt Sølondo,
ville han skòda viv;
han var kje lagje til att'e koma,
difyr så let han liv.
Ordforklaringar
  • viv kvinne, brud
  • let han liv mista han livet
3.
Han var kje i konungs-garde
meir hell ei liti stund,
han vitja uti møyesalen –
så brå er belelund.

Ordforklaringar
  • konungs-garde kongsgården
  • vitje besøke
  • møyesal her: jomfrubur, hus for de ugifte kvinnene
  • brå utålmodig
  • belelund frierhug, forelskelse
4.
Han var kje i konungs-garde
meir hell månar tvo,
han vitja kongjens dotter
med så stor elskog.
Ordforklaringar
  • månar tvo to måneder
  • elskog elskov, kjærlighet
5.
Kongjen byggjer gullbrautine
både til og ifrå:
"Den som dei i løyndo trør,
han skò kje livet få!"

Ordforklaringar
  • gullbrautine trolig: gullbelagte trapper eller svalganger
  • både til og ifrå trolig: til jomfruburet og fra kongsgårdsbygningen
  • trø tråkke eller gå på
6.
Kongjen byggjer gullbrautine
både breie og håge
"Den som dei i løyndo trør,
han skò livet låte!"

7.
Til svora raustan Bendik,
han var kje guten fælen:
"Eg skò trøa gullbrautine
fyre kongjens augo bæ'e!"
Ordforklaringar
  • raust modig
  • fælen redd, lettskremt
  • bæ'e begge

Del II

Bendik er på jakt om dagen og besøker Årolilja i hemmelighet om natta. Han kan ikke tåle tanken på å miste henne, han kan bare være glad når han er sammen med henne.

8.
Om dagjen ri Bendik i skogjen ut
og veider den ville hjort,
om notti vitjar han jomfruva
med åst og elskogs-ord.
Ordforklaringar
  • veide felle, fange
  • jomfruve adelig, ugift kvinne
  • åst kjærlighet
9.
Om dagjen ri Bendik i skogjen ut
og veider den ville rå,
om notti vitjar han jomfruva
det gjell'e hass livet på.

Ordforklaringar
  • rådyr
  • det gjell'e hass livet på
    om lag: det betaler han for med livet
10.
"Eg tikje så vent om ditt gule hår
som epli dei dryp på kviste –
sæl er den som deg må få,
gud bære den som skò misse!"
Ordforklaringar
  • eg tikje så vent om jeg synes så vel om
  • dryp her: henger
  • gud bære Gud hjelpe
  • misse miste
11.
"Eg tikje så, når eg sit hos deg
som eg sat uti solskin bjarte;
når eg og du me skyljast åt,
då rivnar bå' hug og hjarta.
Ordforklaringar
  • bjart klar, lys
  • rivne gå i stykker
  • hug sinn
12.
Eg tikje så, når eg sit hos deg
som eg sat uti solskin bjarte;
når eg og du me finnast att,
då gledast bå' hug og hjarta."

Del III

Kongen har hatt en vond drøm om Bendik og Årolilja, og han er uroa. En tjener kommer til ham og røper at Bendik har trosset budet til kongen og vært hos Årolilja. Da blir kongen så sint at han sverger på at Bendik skal dø, samme hvor høy prisen blir.

13.
Opp stend kongjen av Sølondo,
kler han seg på så brått:
"Gud skò fyr mino draumo råde
eg drøymde so vondt i nott.

Ordforklaringar
  • stend står
  • Gud skò fyr mino draumo råde
    måtte Gud holde styr på drømmene mine

14.
Eg heve drøymt so vondt i nott
– Gud fyr mine draumo råde! –
om raustan Bendik og Årolilja
eg drøymde vondt om dei båe."

Ordforklaringar
  • båe begge


15.
Inn kjem kongjens smådreng,
seier han tidend ifrå:
"Bendik trør gullbrautine
foruta kongjens råd."

Ordforklaringar
  • smådreng ung tjener
  • tidend nyhet
  • foruta kongjens råd
    om lag: til tross for kongens forbud

16.
Det var kongjen av Sølondo,
slær sin neve i bord:
"Bendik skò inkje livet njote,
om eg vann all verdsens jord.

Ordforklaringar
  • slær slår
  • inkje her: ikke
  • livet njote nyte livet, være i live
  • all verdsens jord all jord i verden

17.
Olavskyrkja i Trondeim
ho er tekt'e med bly:
Bendik skò inkje livet njote,
om ho var tri gongjir ny!

Ordforklaringar
  • Olavskyrkja i Trondeim
    Nidarosdomen i Trondheim
  • tekt'e med bly dekt med bly (som var det dyreste materialet brukt til taktekking)
18.
Olavskyrkja i Trondeim
ho glimar av gull:
Bendik skò inkje livet njote,
om ho var tri gongjir full!"
Del IV
Kongen går til jomfruburet til Årolilja. Årolilja kommer ham i møte og spør hvorfor han kommer så tidlig. Kongen svarer at han vil se svigersønnen sin. Han synes ille om det de to har gjort. Årolilja faller på kne og ber om at hun må få Bendik, men faren er så sint at han ikke vil lytte.

19.
Ut kjem ho Årolilja,
gjeng'e sin faren imot:
"Kvi er du ute i otta,
fyrr opp ris bjartan sol?"

Ordforklaringar
  • i otta i grålysninga
  • fyr opp ris bjartan sol før den strålende sola går opp

20.
"Di er eg ute i otta:
eg vil min mågjen vitja.
Det tikje meg veslaste vera,
eg må kje bryllaupet drikke.

Ordforklaringar
  • di derfor
  • måg dattermannen, svigersønnen
  • veslaste det verste
  • bryllaupet drikke være gjest i bryllup

21.
Det var ho Årolilja,
falt fyre sin fa'er på kne:
"Høyre du det, min sæle fa'er,
"Bendik så gjeve du me'!"

Ordforklaringar
  • fyre framfor
  • sæl kjær, velsigna
22.
"Gakk bort ifrå meg, Årolilja,
eg vil deg inkje høyre!
Det samer så ille mitt gode sverd
å rjodast i kvende-drøyre."
Ordforklaringar
  • gakk gå!
  • det samer så ille det passar seg ikke for
  • å rjodast å bli rød
  • kvende-drøyre kvinneblod (fra et sår)

Del V

Bendik blir tatt til fange, men ingen tau er sterke nok til å binde ham. Da kommer den falske tjeneren igjen. Han sier at de skal binde Bendik med håret til Årolilja. Bendik elsker håret hennes, han kan ikke slite det i stykker, og derfor er han fanga.

23.
Dei toke raustan Bendik,
slo han imot golv;
femten var dei bastetaugjir
ikring hass kvite hold.

Ordforklaringar
  • slo kasta
  • bastetaugjir tau laga av bast
  • hold kjøt, kropp

24.
Dei toke raustan Bendik
batt han med taug og reip:
om dei var alli så sterke,
Bendik dei sund'e sleit.

Ordforklaringar
  • om dei var alli så sterke
    selv om de var aldri så sterke
  • sund'e i stykker


25.
Dei toke raustan Bendik
batt han med reip og taug:
om dei var alli så sterke,
Bendik dei sund'e braut.

26.
Fram så kjem'e smådrengjen,
alt med si falske råd:
"Dé tek Åroliljas gule hår,
så kan dé fangjen få!

Ordforklaringar
  • så kan dé fangjen få
    om lag: så kan de få fanga ham

27.
Dé tek Åroliljas gule hår
og bind ikring hendan' kvite!
Så stend'e hugjen isama runnen:
han nennest kje håret slite!"

Ordforklaringar
  • så stend'e hugjen isama runnen
    så samstemte er tankene deres
  • nennest ha hjerte til
  • håret slite å rive i stykker håret

28
Dei tok Åroliljas gule hår
og batt ikring Bendiks hònd:
"Fyrr eg skò dette sund'e slite,
fyrr skò eg døy i bònd!"

Ordforklaringar
  • fyrr skò eg døy i bònd
    før vil jeg dø i bånd (bundet fast)

Del VI

Dronninga kommer og ber om at Bendik må få leve. Hun minner kongen om at han har lovet henne at han aldri kommer til å nekte når hun ber ham om noe. Kongen tok henne nemlig fra både far og forlovede i sin tid. Men kongen sier at han ikke lar seg overtale.

29.
Inn kom Mari dròningji,
ho sto i silkje grøn:
"Eg bed deg, kjære herren min,
at du vil veite meg bøn!

Ordforklaringar
  • silkje silke
  • veite meg bøn svare ja på min bønn

30.
Du flutte meg inkje frå skorvir
og inkje frå fjørustein,
du tok meg frå min fa'er garde
og så ven ein festarsvein.

Ordforklaringar
  • du flutte meg inkje
    du tok meg ikke hjem som bruden din
  • frå skorvir fra den nakne heia
  • fjørustein fjærestein, strandstein
  • frå min fa'er garde
    frå garden til min far
  • festarsvein forlovede


31.
Minnest du hot du lova
då du flutte meg frå monno:
du sille inkje nekte meg
den fysste bøn hell onno?

Ordforklaringar
  • hot hva
  • frå monno fra forloveden
  • du sille du skulle
  • den fysste bøn hell onno
    den første bønn, og heller ikke den andre

32.
Minnest du hot du lova
då du flutte meg av stad:
kvòr den bøn som eg bad deg,
sille alltid vera ja?"

Ordforklaringar
  • kvòr den bøn hver eneste bønn

33.
"Eg skò inkje nekte deg
den fysste bøn hell den are –
men Bendik skò inkje livet få,
om det galt om kon alle!

Ordforklaringar
  • om det galt om kon alle
    om det gjaldt oss alle, om vi alle måtte betale for det

34.
Kvòr den bøn som du bed meg
skò allti vera ja –
foruta Bendik sill' livet njote:
det gjeng eg alli ifrå!"

Ordforklaringar
  • foruta foruten at, unntatt at
  • det gjeng eg alli ifrå
    det (dette løftet) går jeg aldri fra

Del VII

Nå ber både mennesker og natur for Bendik, til og med englene, men kongen er ubøyelig.

35.
Dei bad fyr raustan Bendik
alt det som beda kunna –
mannen utor manneheimen
og fiskjen på havsens grunnar.

Ordforklaringar
  • mannen utor manneheimen
    mannen (alle menn) fra menneskeverdenen
  • fiskjen fisken


36.
Dei bad fyr raustan Bendik
alt det som beda må –
engjelen av himmerikje
og hindi, i haga låg.

Ordforklaringar
  • og hindi, i haga låg
    og hun-hjorten som lå i hagen hjemme

37.
Dei bad fyr raustan Bendik
alt det som ha'e mål –
fuglen på villan kvisten
og bånet, i vogga låg.

Ordforklaringar
  • det som ha'e mål
    alt det som har stemme/språk
  • bånet barnet

38.
Dei bad fyr raustan Bendik
alt det som ha'e liv –
tre-i utor grøne skogjen
og bloman' i fagerli.

Ordforklaringar
  • tre-i trærne
  • i fagerli i den fagre lia

39.
Det var kongjen av Sølondo,
slær sin neve i bord:
"Bendik skò inkje livet njote
fyr alle bønir på jord!"

Ordforklaringar
  • fyr alle bønir på jord
    (ikke) for alle bønner i verden

Del VIII

Bendik ber en slektning om å hogge av hodet hans. Han er ættestolt, for han vil ikke at noen av lavere rang skal ta livet av ham. Årolilja gråter og tenner lys i kirka. Bendik ber henne slutte å gråte, for han synes hjertet hans brenner når han hører gråten hennes. Årolilja kjemmer håret til Bendik, slik at det ikke skal bli tilsølt av blod. Så blir Bendik henrettet.

40.
Det var raustan Bendik,
han skaut gull av hende:
"Hogg du, Hauk, mitt hovud av –
du er min nærskylde frende!"

Ordforklaringar
  • han skaut gull av hende
    han dro en ring eller et armbånd av gull av hånda
  • min nærskylde frende
    i nær slekt med meg (og av samme rang)

41.
Så gret ho Årolilja,
– det totte alle under –
beltet sprang av mjåryggjen,
og sylja den flaug sund'e.

Ordforklaringar
  • totte nappe, rykke
  • mjåryggjen den smale ryggen

42.
Så gret ho Årolilja,
bar ljos på altarbord;
beltet sprang av mjåryggjen
og hjarta'e flaut i blod.

Ordforklaringar
  • ljos på altarbord lys til sjelemesse for en som er død; her for en som skal dø

43.
"Årolilja, Årolilja,
gråt inkje fyr meg leng'!
Eg tikje hjarta'e i meg brenn'e
når eg ser dine tårir renn."


44.
Årolilja kjember hass gule hår
og set'e på silkjeluve.
Hauk han hoggje hovudet av,
og drengjen falt på gruve.

Ordforklaringar
  • kjember kjemmer
  • silkjeluve silkelue
  • dreng unggut

45.
Utfyre kyrkjedynni
der laut han Bendik døy;
i kyrkja fyre altaren,
der sprakk hass vene møy.

Ordforklaringar
  • utfyre kyrkjedynni utenfor kirketaket (kirka)
  • laut måtte
  • der sprakk hass vene møy der brast hjertet til Årolilja
46.
Utfyre kyrkjedynni
der let han Bendik liv;
i kyrkja fyre altaren,
der sprakk hass vene viv.

Del IX

Kongen sender tjenerne sine til Årolilja fordi han vil at hun skal komme til ham. Tjenerne kommer tilbake og forteller at Årolilja er død. Da blir dronninga helt fra seg. Hun reiser seg og sier til kongen at han fortjener å leve ensom i ødemarka, og at han nå har verken datter eller svigersønn. Kongen angrer og sier at han ikke har skjønt hvor sterk kjærligheten mellom Bendik og Årolilja var. Dronninga svarer at denne innsikten kommer for sent.

47.
Det var kongjen av Sølondo,
tala til drengjine små:
"Dé gange i loftet til Årolilja
og sei'a inn fyr meg gå!"

Ordforklaringar
  • sei'a inn fyr meg gå si at hun skal komme til meg

48.
Att'e kjeme smådrengjin',
seier dei tidend ifrå:
"Død er unge Årolilja,
ligg unde kvislar blå."

Ordforklaringar
  • att'e tilbake
  • unde kvislar blå under blått ullsengeteppe

49.
Opp reis Mari dròningji,
studde ho seg med bord:
"Du var verd liva eismall'e
utpå ein øydeskog!

Ordforklaringar
  • reis reiste seg
  • studde ho seg støtte hun seg
  • liva eismall'e leve ensom

50.
Høyr du det, du kongjen,
så stolt'e som du står:
inkje hev du dotter,
alli fær du måg!"

Ordforklaringar
  • alli aldri
  • måg svigersønn

51.
"Ha' eg visst dette igjår,
at hugjen ha' vori så sterk,
inkje ha' Bendik silt livet låti
fyr alt det i verdi er!

Ordforklaringar
  • hug dragning, tiltrekning
  • fyr alt det i verdi er for alt i verden

52.
Ha' eg visst dette igjår,
at åstin' ha' vori så heit,
inkje ha' Bendik silt livet låti
fyr alt i verdi eg veit!


53.
Olavskyrkja i Trondeim
ho er tekt'e med bly:
inkje ha' Bendik silt livet låti,
om ho var tri gongjir ny!

54.
Olavskyrkja i Trondheimi
ho glimar av gull:
inkje ha' Bendik silt livet låti,
om ho var tri gongjir full!"

55.
Svara Mari dròningji,
rann tårir på sylvspente sko:
"Gud forlåte deg, herren min!
ette-sia er du god!"

Ordforklaringar
  • ette-sia ettersiden, for sent

Del X

Bendik og Årolilja blir gravlagt på hver sin side av kirka. Snart vokser det vakre liljer oppå gravene deres, de blir så høye at de vokser over kirketaket, og der fletter de seg i hverandre. Liljene er en påminnelse for kongen om hva han har gjort, men også et symbol på kjærligheten mellom de to unge.

56.
Bendik la dei norda kyrkja,
og Årolilja sunna,
det voks opp av deires grefti
tvo fagre liljerunnar.

Ordforklaringar
  • norda nordafor
  • sunna sønnafor
  • greft grav
  • tvo to
  • liljerunnar "liljebusker"

57.
Det voks opp av deires grefti
tvo fagre liljegreinir;
dei krøktes i hop ivi kyrkjedynni –
der stend dei kongjen åt meine.

Ordforklaringar
  • dei krøktes i hop de flettet seg i hverandre
  • ivi kyrkjedynni over kirketaket
  • åt meine til bry, som en tung påminnelse

58.
Det voks opp av deires grefti
dei fagre tvo liljeblomar:
dei krøktes i hop ivi kyrkjesvoli –
der stend dei kongjen til domar.
— Årolilja, kvi søv'e du så lengje.

Ordforklaringar
  • kyrkjesvoli kirke-svalgangen

Læringsressurser

Folkediktning og samtidstekster

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Legendeviser

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historiske viser og ridderviser

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Trollviser, dyreviser og skjemteviser

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gammelstev

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nystev

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale