1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Tekst i kontekstChevronRight
  4. Folkediktning og samtidsteksterChevronRight
  5. Fortellemåte og verdierChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Fortellemåte og verdier

Ei fortelling kan bygges opp på ulikt vis. Den kan være refererende, skildrende eller scenisk. Den kan foregå i nåtid, eller skildre noe som har skjedd tidligere. Men de fleste fortellinger avslører noe om hvilke verdier forfatteren og samtida er opptatt av.

Oppslått bok som åpner et landskap. Manipulert foto.

Struktur

Med begrepet «fortellemåte» menes rett og slett måten ei historie er fortalt på. Greimas' aktantmodell tar for seg den grunnleggende strukturen i fortellinger. En aktant er en person eller figur i ei fortelling. Subjektet (for eksempel hovedpersonen) ønsker å oppnå noe (objektet). Men underveis møter subjektet motstand. Dermed oppstår det en konflikt. Motstanderne forsøker å hindre subjektet i å nå målet, men subjektet møter også gode hjelpere. En slik modell kan for eksempel være nyttig å bruke når du skal si noe om oppbygning av et eventyr eller en spillefilm.

Refererende, skildrende og scenisk framstilling

De fleste tekster inneholder både refererende, skildrende og sceniske framstillinger. Men ofte kan ei av dem kan dominere.

  • Refererende forteller hva som faktisk skjer.
    • Han gikk ned trappa og ut på gata, satte seg i bilen og kjørte av gårde.
  • Skildrende beskriver et sted eller en person.
    • Landskapet utenfor var flatt og gyllent, og sola lyste varm og gul fra en skyfri himmel.
  • Scenisk forteller gjennom dialog eller replikker.
    • «Hva tenker du på?» spurte han. «På deg», svarte hun med et smil.

Forfattere forandrer gjerne fortellemåte når det skjer ei endring i teksten. Tenk etter: Hvorfor skifter fortellemåten i teksten akkurat her?

Forteller og synsvinkel

Husk at forteller ikke er det samme som forfatter! Forfatteren er ansvarlig for teksten, men skaper en forteller i historia, som formidler handlinga videre til leseren. Fortelleren er «stemmen» i teksten som snakker til oss. Vi skiller mellom to typer fortellerstemmer, den personale fortelleren og den autorale fortelleren.

Personal og autoral forteller

  • En personal forteller er selv synlig i teksten, for eksempel som hovedperson eller biperson, som vitne til handlinga eller som aktiv deltaker. Når fortelleren er personal, fortelles historia i jeg-form. Vi bruker derfor også begrepet jeg-forteller eller førstepersonsforteller om den personale fortelleren.
  • En autoral forteller opptrer ikke selv som person eller som et «jeg» i teksten, men forteller eller refererer historia utenfra. Den autorale fortelleren er en tredjepersonsforteller, det vil si at alle personene i fortellinga omtales som han, hun eller de (pronomen i tredje person), eller med personnavn. Hvor stor innsikt den autorale fortelleren har i handling og personer, avhenger av synsvinkelbruken. Synsvinkelen kan ligge hos én eller flere personer, eller ikke hos noen personer i det hele tatt.

Valget av forteller avgjør hvor tett innpå én eller flere av personene i fortellinga vi kommer. Ei jeg-fortelling kan for eksempel oppleves som en personlig betroelse fra jeg-fortelleren til leseren, mens bruk av tredjepersonsforteller sørger for mer eller mindre avstand til det som blir fortalt.

Synsvinkel

Synsvinkelen er ståstedet som fortelleren velger å fortelle handlinga fra. Om vi sammenligner fortelling med film, kan vi si at synsvinkelen ligger der kameraet står plassert. Kameraet kan stå et stykke unna, for eksempel for å vise oss landskap og miljø, men det kan også zoome tett inn på personene og følge en eller flere av dem.

Ekstern og intern synsvinkel

Når handling og personer skildres utenfra slik som i en spillefilm, sier vi at synsvinkelen er ekstern. Ved bruk av ekstern synsvinkel får ikke leseren vite hva personene i fortellinga tenker eller føler, bare hva de sier og gjør. Men forfatteren har en mulighet til: Han kan velge å bruke en person i handlinga som «kamera» slik at vi får oppleve handlinga sett gjennom øynene til denne personen. Da snakker vi om intern synsvinkel.

Synsvinkel og forteller

Førstepersonsfortellinger har alltid intern synsvinkel fordi synsvinkelen her ligger fast hos jeg-fortelleren.

Tredjepersonsfortellinger derimot har en autoral forteller som befinner seg utenfor selve handlinga. Denne fortellertypen gir forfatteren mulighet til å variere synsvinkelen. Det fins tredjepersonsfortellinger der synsvinkelen er helt konsekvent ekstern, og der vi derfor ikke får noe innblikk i hva personene tenker eller føler. Islengingesagaene er et godt eksempel på fortellinger med denne typen synsvinkelbruk. Men det er mer vanlig at synsvinkelen skifter mellom ekstern og intern, slik at vi også får vite hva en eller flere av personene tenker.

Gjennom valg av synsvinkel kan forfatteren styre hvor mye leseren får vite, hvilken versjon av historia leseren får presentert, og hvilke personer leseren blir best kjent med og utvikler følelser for.

Språklige virkemidler

Fortellemåte handler også om hvordan språket brukes til å formidle et budskap, og til å engasjere oss som lesere. En forteller kan benytte seg av mange språklige virkemidler.

Ved muntlig overføring brukes gjerne en del faste formuleringer som gjør det enklere å huske og videreformidle fortellinga. Eksempler på det er faste vendinger som «det vare en gang» og «tretallslova» i eventyr, det vil si at ting gjentas tre ganger, og siste gangen gjelder det.

Andre virkemidler kan være bruk av allusjoner, allegorier, kontraster, gjentakelser, ironi og rim og rytme. Dette lærte du mye om i Vg1.

Verdier

Verdiene i en tekst forteller oss noe om hva som er viktig for forfatteren og hans eller hennes samtid. Ofte handler verdiene om hva som driver eller motiverer en karakter til å ta forskjellige valg i teksten. For å identifisere hva verdiene i en tekst er, kan du stille deg selv noen av disse spørsmåla:

  • Hva tror hovedpersonen på?
  • Hva er viktig for ham eller henne?
  • Hva motiverer karakterene?
  • Hva kan forklare det de gjør?
  • Hvilke verdier er sentrale i samfunnet slik det er beskrevet i teksten?
  • Har karakterene de samme verdiene, eller er det en konflikt mellom individets verdier og samfunnets verdier?
  • Hvilke verdier lønner det seg å ha, i teksten?
  • Hvilke verdier straffer det seg å ha?
  • Når ble teksten skrevet? Hva slags verdier var viktig i samfunnet på den tida?

Læringsressurser

Folkediktning og samtidstekster

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Legendeviser

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historiske viser og ridderviser

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Trollviser, dyreviser og skjemteviser

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gammelstev

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nystev

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale