1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som systemChevronRight
  4. TalemålChevronRight
  5. Hva er en dialekt?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva er en dialekt?

Talemålsvarianter som kjennetegner mennesker fra ulike sosiale lag og etniske grupper, kalles sosiolekter og etnolekter. En geolekt gir oss en pekepinn på hvor i landet folk kommer fra.

Dialekt, eller ...?

I dagligtalen bruker vi ordet dialekt om et talemål som er karakteristisk for et bestemt geografisk område og som er forskjellig fra rikstalemålet. Slik har også dialektforskerne tradisjonelt har brukt begrepet. Her i landet er såkalt standard østnorsk det nærmeste vi kommer et rikstalemål. Standard østnorsk er et bokmålsnært talemål som vi finner i Oslo-området. Om vi tar utgangspunkt i definisjonen ovenfor, kan vi si at de som snakker standard østnorsk ikke snakker noen dialekt, mens alle andre i Norge gjør det.

Geolekter

I dag bruker mange språkforskere begrepet dialekt i en noe videre betydning. Det omfatter da ikke bare talemål som er geografisk bestemt, men også talemål som viser tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Derfor bruker forskerne i stedet begrepet geolekt om talemålsvarianter som er knyttet til et bestemt geografisk område. Ordet har altså samme betydning som dialekt i tradisjonell forstand.

Når du leser eller ser intervjuer med språkforskere på NDLA-sidene, vil du finne at noen av dem bruker den tradisjonelle dialektdefinisjonen, andre den nyeste.

Sosiolekter

Det er ikke slik at alle folk som bor i ei bestemt bygd eller en bestemt by, snakker likt. Tar du en spasertur fra Bogstadveien til Grønland i Oslo, oppdager du snart at talemålet endrer seg. Det er vanskelig å forklare forskjellene med geografisk avstand. Her har vi i stedet å gjøre med sosiolekter og etnolekter.

I de fleste storbyene verden over har mennesker fra ulike sosiale lag og etniske grupper bosatt seg i ulike bydeler. Et klassisk skille går mellom øst og vest. Innbyggerne på vestkanten i Oslo for eksempel har tradisjonelt tilhørt borgerskapet, mens arbeiderne har bodd på østkanten, nær de gamle industribedriftene langs Akerselva. Talemålsvarianter som viser at språkbrukeren hører til ei bestemt sosial gruppe, kallar vi sosiolekter. I Oslo markerer talemålet hvilken del av byen folk kommer fra, men også hvilken sosial gruppe de identifiserer seg med.

Andre norske byer har også hatt et liknende skille mellom høy- og lavstatusområder.

Flettfrid Andresen. Foto.
Flettfrid Andresen

Skuespilleren Jakob Margido Esp ga i sin tid stemme til den legendariske Flettfrid Andrésen fra bydelen Øvre Singsaker i Trondheim, en karikatur av "Tråndhjems bedrestillede fruer".

Innslaget hadde sine glansdager på 80- og 90-tallet, da Flettfrid var en gjenganger i NRK.

I dag ser vi at høyborgerskapets ”dannede talemål” er på vei ut både i Oslo, Trondheim, Ålesund og Bergen. Tendensen er at skillet mellom talemålet i høy- og lavstatusgrupper blir borte til fordel for et felles bymål som verken er for dannet eller for bredt. Dette henger trolig sammen med en generell sosial utjevning i samfunnet, men også med at dagligtalen nå i større grad er påvirket av de talemålsnormene som har vært vanlige i radio og fjernsyn.

Etnolekter

I vår tid er de gamle arbeiderbydelene i Oslo bebodd av innvandrergrupper med ikke-vestlig etnisk opphav. Det norske talemålet i disse områdene har derfor innslag av ord og setningsbygning fra det språket innvandrerne snakket før de kom til Norge. Denne typen talemål kaller vi etnolekter.

Nord-Norge har i flere hundre år hatt tilsvarende talemålsvarianter i de områdene der norsk-, samisk- og kvensktalende har levd side om side. Hilde Sollid ved Universitetet i Stavanger har gjennomført en studie av møtet mellom kvensk og norsk i Sappen i Nordreisa. Her tok folk med seg trekk fra kvensk når de lærte seg norsk som andrespråk. Dette andrespråket har så blitt grunnlaget for den norske dialekten i bygda.

Multietnolekter

I miljøer der folk med ulik etnisk bakgrunn møtes, oppstår det vi kaller multietnolekter, det vil si talemålsvarianter med innslag av ord og uttrykk fra flere ulike språk. Slike innslag finner vi i ungdomsspråket i de største byene i Norden. I dagligtalen blir multietnolektene på en litt nedlatende måte omtalt som kebabnorsk, rinkebysvensk eller walla-dansk.

Multietnolektene henter ordforråd blant annet fra arabisk, berbisk, urdu og spansk. Ofte vil de som bruker multietnolekter også kunne snakke ”vanlig norsk”. Multietnolekten bruker de for å signalisere hvem de er og hvilken gruppe de identifiserer seg med.

I arbeidet med denne fagsida har forfatterne blant annet brukt DialektXperten og følgende tekst som kilde:

Løkensgard Hoel, Oddmund 1998: " Dialektar og sosiolingvistikk Ei drøfting av kva nyare sosiolingvistikk har hatt å seie for synet på kva ein dialekt er." I: NORskrift. Arbeidsskrift for nordisk språk og litteratur 9/1998: s. 51-67.

Læringsressurser

Talemål