1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som systemChevronRight
  4. SpråklæreChevronRight
  5. AdjektivChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Adjektiv

Adjektiv beskriver en egenskap ved noen eller noe: rød, snill, gammel, usprøytet, glitrende, utsøkt, rotete, rosa, listig, grei.

Kvinne iført rosa parykk tenker. Foto.
Hvilket adjektiv beskriver best dette bildet?

Samsvarsbøying

De fleste adjektiv blir bøyd i samsvar med ordet de beskriver. Men noen adjektiv kan ikke bøyes:

  • en stor nyhet, et stort behov, store endringer
  • en rotete arbeidsplass, et rotete rom, rotete notater

Gradbøying

De fleste adjektiv kan gradbøyes. Vi skiller mellom tre grader:

  • positiv
  • komparativ
  • superlativ

Positiv er grunnformen: snill, moderne, liten

Komparativ uttrykker en sterkere grad: snillere, mer moderne, mindre

Superlativ uttrykker den sterkeste graden: snillest, mest moderne, minst

Ordenstall som adjektiv

Tallordene har tradisjonelt blitt regnet som en egen ordklasse. Slik er det ikke lenger. Ordenstall blir nå regnet til adjektivene fordi de står på samme plass som adjektivet i en substantivfrase. De står til substantivet og beskriver en egenskap ved det.

Sammenlikn:

  • Etter det store mesterskapet sluttet han å trene.
  • Etter det tredje mesterskapet sluttet han å trene.

Grunntallene har havnet i en annen bås: De har slått følge med den ubestemte artikkelen og har blitt determinativ (bestemmerord).

Partisipper som adjektiv

Partisipper er verbformer som kan brukes som adjektiv. Med dette mener vi at de kan stå til et substantiv og beskrive det nærmere. I tillegg finnes det to typer partisipper: presens partisipp og perfektum partisipp.

  • Presens partisipp: smilende barn, stående applaus, en glimrende tale
  • Perfektum partisipp: et brukket bein, berømte forfattere, et markspist eple

Noen partisipper har en helt konkret betydning som minner oss klart om verbet det stammer fra: Nybakt brød er brød som akkurat har blitt bakt, leende mennesker er mennesker som ler. Men en glimrende tale glimrer bare i overført betydning, og i slike tilfeller glemmer vi ofte hele verbet som er gjemt i partisippet.

Adjektivet som attributt

Når adjektivet står foran substantivet, sier vi at det er brukt attributivt. Adjektivet fungerer da som underledd i en substantivfrase:

  • ei snill bikkje
  • friske barn

Adjektivet som predikativ

Dersom adjektivet står etter verb som være og bli, sier vi at det er brukt predikativt. Da fungerer det som et eget setningsledd, nemlig som predikativ, i setningen:

  • bikkja er snill
  • de var friske og raske
  • hun vil bli best
  • han ble rød

Læringsressurser

Språklære

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs