Hopp til innhold

  1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som systemChevronRight
  4. SpråklæreChevronRight
  5. SubstantivChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Substantiv

Substantiv kan du ta på eller fornemme. Du kan ta på et slott, en vase og ei maske, mens en fest, en kjærlighetserklæring og et fellesskap er noe du kan fornemme.

Ei hånd som setter et eple oppå en lekebil og en bok, ved siden av en bamse. Illustrasjon.
Substantiv er ord vi kan sette en, ei eller et foran.

Hva er et substantiv?

Substantiv blir også kalt navnord. De er navn på personer, steder, dyr, gjenstander, følelser og ideer. En grei huskeregel er at du kan sette en, ei eller et foran substantiv.

Egennavn og fellesnavn

Substantiv er enten egennavn eller fellesnavn. Egennavn er navn på bestemte personer, dyr, gjenstander og andre konkrete fenomener. De blir skrevet med stor forbokstav: Hanne, Petter, Dagros, Verdal, Alpene, Norge.

Fellesnavn er substantiv som betegner en gruppe mennesker, dyr eller gjenstander med felles egenskaper. Fellesnavn skriver vi med liten forbokstav: elev, høne, fjell, plante, stol, kvise, lommeregner.

Konkrete og abstrakte substantiv

Navn på mennesker, dyr, steder, gjenstander osv. kaller vi konkrete substantiv fordi de betegner noe vi kan oppfatte direkte gjennom sansene våre: vinden, lapskaus, fjellene, statsministeren, Petter.

Abstrakte substantiv kalles også begreper. De betegner noe vi ikke direkte kan se, høre eller ta på: kjærlighet, beskyttelse, nasjonalitet, ære.

Vi må slutte oss til hva kjærlighet, beskyttelse osv. er gjennom konkrete opplevelser og handlinger. En konsekvens av dette er at språkbrukerne faktisk kan ha ulike oppfatninger av hva begrepene betyr.

Kjønn

Substantivene i det norske språket kan være

  • hankjønnsord: (en) bil
  • hunkjønnsord: (ei/en) hytte
  • intetkjønnsord: (et) bord

Entall og flertall

Substantiv har tallbøyning. De kan stå i:

  • entall: jente, jenta
  • flertall: jenter, jentene

Bestemt og ubestemt form

Substantiv kan ha

  • ubestemt form: sykkel, sykler
  • bestemt form: sykkelen, syklene

Ubestemt form bruker vi blant annet når vi ikke har noen bestemt person eller gjenstand i tankene:

  • Vi trenger en vikar.
  • Gå og hent en stol.

Bestemt form bruker vi når vi omtaler en bestemt person, ting osv.:

  • Gutten der borte er fetteren min.
  • Kan jeg få låne bilen?

Vi kan også bruke bestemt form når vi snakker generelt om en art eller gruppe, eller når det er helt opplagt hva det er vi sikter til:

  • Menneskene må slutte å ødelegge kloden.
  • Hesten ble mye brukt som trekkdyr i gamle dager.
  • Er det mulig å se månen i natt?

Læringsressurser

Språklære

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs