1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som systemChevronRight
  4. Språk og samfunnChevronRight
  5. Språk og identitetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språk og identitet

Vi bruker språket til å kommunisere med andre, men også til å vise andre hvem vi er eller hvem vi ønsker å være.

Hvem ønsker du å være?

Psykologene definerer identitet som "... de bevisste eller ubevisste forestillingene et individ har om seg selv". Sosiologene er opptatt av at identiteten vår er knytta til de sosiale gruppene vi identifiserer oss med – familien vår, lokalsamfunnet vi kommer fra, eller gjengen vi tilhører.

Språket er en identitetsmarkør. Det vil si at måten vi bruker språket på, signaliserer både hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvilke sosiale grupper vi tilhører, og hvilke grupper vi identifiserer oss med.

Språket får større betydning som identitetsmarkør når andre kjennetegn på at vi tilhører en bestemt kultur blir borte. Noen forskere mener at menneskene i dag kan velge identitet nærmest fritt. Identiteten er da ei bestemt maske som vi tar på oss når vi ønsker det. Men er det fullt så enkelt å skifte identitet?

Sosser og rånere snakker forskjellig

Språkforsker Unn Røyneland har studert talespråket til ungdommer på Tynset og Røros. Hun fant at de unge brukte språket for å signalisere hvilken gruppe de ønsket å identifisere seg med: "Rånerne" var de mest tradisjonsorienterte. De ville gjerne bli boende på Tynset og brukte derfor også Tynset-dialekten. "Sossene" ønsket seg bort fra bygda og var opptatt av urbane trender. Derfor normaliserte de talespråket sitt.

I 2006 gikk Holbergprisen i skolen til et elevforskningsprosjektet ved Vennesla videregående skole som handler om språk og identitet. Se Mysteriet om Vennesladialekten

Tenk etter

  • Hvordan snakker folk der du bor?
  • Hvilke grupper identifiserer du deg med?

Språk og kjønn

Rolv Mikkel Blakar ga ut boka "Språk er makt" i 1973. Her ber han leserne om å løse denne gåten:

En far og sønnen hans blir utsatt for en fryktelig bilulykke. Faren omkommer øyeblikkelig, mens sønnen, hardt skadet, blir kjørt rett til sykehuset for å opereres. Vakthavende kirurg får nesten sjokk, for det er sønnen som ligger der på operasjonsbordet. Hvordan er dette mulig? Vi hørte jo nettopp at faren allerede var død!

Har du funnet svaret? Språket er med og bestemmer hvordan vi opplever verden rundt oss. Språket avslører maktforholdene i samfunnet, også hvilket kjønnsrollemønster som eksisterer. Kanskje er gåten fra 1973 slett ikke noen gåte lenger – selvfølgelig er kirurgen mor til gutten.

Språkforskerne hatt ulike syn på forholdet mellom språk og kjønn:

  • Mangelmodellen (1920-åra): Kvinners språk er ufullkomment sett i forhold til menns. En del forskere mente at dette skyldtes biologiske forskjeller.
  • Dominansmodellen (1970-åra): Kvinners språk er annerledes enn menns fordi kvinner er sosialt underordnet. Det meste av forskningen ble sett i lys av teorier om makt og undertrykking.
  • Likeverdmodellen (1990-åra): Kvinner og menn har forskjellige kulturer. Hvis vi forstår hverandres kulturer, vil vi imidlertid godta hverandre, og forskjellene vil dermed bli borte.

Hva går så disse kulturforskjellene ut på? Kvinner er opptatt av å markere likhet i samtalesituasjonen. Menn er mer opptatt av å markere forskjell. Derfor bruker kvinner språket til å etablere og opprettholde fellesskap, mens menn i større grad markerer posisjoner.

Menn er direkte og konstaterende i måten å uttrykke seg på. Kvinner er mer indirekte. De kommer med forslag og gir uttrykk for tvil. Menn sier: Slik er det. Kvinner sier: Det er kanskje slik. Kvinner gir også flere tilbakemeldingssignaler i en samtale: Sier du det? Hva! Mytene vil ha det til at kvinner snakker mest. Forskning viser at i det offentlige rom er det menn som snakker oftest og lengst.

Lytt til de fem første minuttene av P2-akademiet fra 13.10.2005 der språkforsker Helene Uri snakker om språk og kjønn. Ønsker du å lære mer, kan du høre hele programmet.

Helene Uri om språk og kjønn i P2-akademiet

0:00
Helene Uri om språk og kjønn i P2-akademiet

Noen fagbegreper

En dialekt er en geografisk definert talemålsvariant. Begrepet målføre blir også brukt og betyr det samme som dialekt. En dialekt er altså et relativt ensarta talemål som ofte knyttes opp til et bestemt område .

Sosiolekt er betegnelsen på en talemålsvariant definert på sosialt grunnlag. Innenfor et dialektområde kan vi finne ulike sosiolekter. Det vil si at en sosiolekt er en variant av den lokale dialekten, farga av språkbrukerens sosiale tilhørighet, utdanning, yrke, alder og/eller kjønn.

Mange av dem som bor i Norge i dag, er født i et annet land, eller de kan ha foreldre som har kommet til Norge fra et annet land i voksen alder, og har med det et annet språk enn norsk som morsmål. Etnolekter er talemålsvarianter som er prega av språkbrukerens etniske opphav eller tilhørighet.

Multietnolekter er gruppespråk som er satt sammen av elementer fra ulike etnolekter.

Sexolekter er språklige variasjoner på bakgrunn av kjønn.

Læringsressurser

Språk og samfunn