1. Home
  2. NorskChevronRight
  3. Språket som systemChevronRight
  4. Språk og samfunnChevronRight
  5. Storbyspråk og multietnolekterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Storbyspråk og multietnolekter

Storbymiljøet oppleves ofte som vitalt, nyskapende og attraktivt, og storbyene er derfor i større grad enn tidligere leverandører av nye språktrender.

Les teksten som rapperen Pumba framfører i musikkvideoen: Hvor jeg kommer fra

Storbyspråk og urbanisering

I alle deler av verden strømmer folk til de større byene og slår seg ned der. Dette kalles urbanisering. Mennesker som bor i samme by, snakker ikke nødvendigvis helt likt – de kan for eksempel ha ulike sosiolekter. En sosiolekt er en talemålsvariant som er bestemt av sosial tilhørighet, alder, kjønn, utdanning og/eller yrke, men også av hvilken gruppe vi ønsker å identifisere oss med. Måten vi snakker på, forteller derfor ikke bare hvem vi er, men også hvem vi ønsker å være.

Multietnolekter

Den svensk-tunisiske forfatteren Jonas Hassen Khemiri skrev i 2003 boka Ett öga rött, en roman i dagbokform. Hovedpersonen, 15-årige Halim, skriver på "Rinkeby-svensk", et slangspråk som i dag har spredt seg til innvandrerdominerte ungdomsmiljøer i alle svenske byer. Ifølge Khemiri skaper innvandrerungdommer en identitet ved å ta språklig avstand fra standardisert svensk.

Maria Navarro Skaranger bruker det mange omtaler som «kebab-norsk» i romanen Alle utlendinger har lukka gardiner (2015). Det samme gjør den norske forfatteren Zeshan Shakar i romanen Tante Ulrikkes vei (2017). Romanen handler om to ungdommer som vokser opp i en drabantby i Oslo tidlig i 2000-årene.

Et bevisst språkvalg

Ei slik blanding av språk fra ulike kulturer er vanlig blant innvandrerungdom i nordiske storbyer. Noen språkforskere mener at når ungdommene har et språk som de oppfatter som sitt eget, slipper de å se på seg selv som halvpakistanske, halvtyrkiske eller noe annet "halvt" – de er fullt og helt storbyungdom.

Slang fungerer også som et bevisst valg av stil og språkbruk. Bruker man et slangord i stedet for det norske standardordet, gir man samtidig uttrykk for hvem man ønsker å være, og hvem man identifiserer seg med. På denne måten blir "kebabspråket" noe som ungdommene kan bygge identiteten sin rundt.

I kriminalromanen Cash snakker personene ulike sosiolekter som viser hvilke sosiale miljøer de tilhører, eller ønsker å tilhøre. Se intervjuet med forfatteren Jens Lapidus:

Læringsressurser

Språk og samfunn