1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  4. Det nasjonale og det globaleChevronRight
  5. Globalisering på flere områderChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Globalisering på flere områder

Når du reiser på tvers av jordkloden, spiser mat fra andre land, hører på musikk fra USA og kjører en bil laget av deler fra mange land, er det resultat av globalisering på flere områder: teknologisk, økonomisk, politisk og kulturell globalisering.

Teknologisk globalisering

Siden vikingene rodde og seilte skipene sine i norske fjorder og like til Island, Grønland og Vinland, har vi for lengst vent oss til speedbåter og cruseskip. Bilene og flyene har revolusjonert passasjertransporten. Det er lettvint og billig å reise. Fjerne turmål er bare noen timer unna, uansett hvor de ligger på kloden.

Eksempel

Det tar nå like lang tid å reise fra Oslo til Fiji som det for 150 år siden tok å reise fra Oslo til Halden. Uten jetflyet ville det neppe ha vært pakistanere i Norge.[1]

Massemedier som fjernsyn, radio og nettaviser gjør at vi med egne ører og øyne kan oppleve begivenheter fjernt fra vår egen stue. I tillegg gir fjernsynet og PC-en det mulig for oss å oppleve disse hendelsene i det samme øyeblikk som de skjer. Posten var en stor nyvinning på 1800-tallet, men mens engstelige familier ventet i måneder på et brev fra en sønn eller datter som hadde emigrert, opplever vi i dag en samtidighet i tid som legger en ny dimensjon til globaliseringen.

Digitale nyvinninger

Det er informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT), og spesielt innføring av verdensveven, det som blir kaller World Wide Web (www), som fremfor alt har medvirket til den globaliseringen vi er vitne til på alle områder i dag.

Patentet til Tim Berners-Lee er ikke eldre enn fra 1991.[2] På denne tiden hadde vi så vidt begynt å sende e-post til hverandre. Utviklingen av bredbånd og satellittkommunikasjon har medvirket til et kvantesprang i utviklingen slik at bilde, tekst og lyd, pengetransaksjoner og informasjon av alle slag farer over hele kloden på sekunder.

En ny generasjon

Din generasjon har vokst opp med disse kommunikasjonsmidlene, og mobil- og smarttelefoner er selvsagte ting. Å være online er nærmest et «must» og et krav fra all norsk ungdom samme hvor dei reiser i verden. Dersom du bruker Global Positioning System (GPS), er du overvåket av satellitter. Du kan hele tiden vite hvor du er (lengdegrad, breddegrad og høyde). Systemet ble først tatt i bruk i 1995.

Mobiltelefonene har på få år fått en utbredelse som få kunne tenke seg. Også folkegrupper rundt omkring i verden som tidligere har levd nokså isolert, har tatt i bruk «mobilen» for å kommunisere med hverandre. Dermed blir de trukket inn i den globale sfæren.

Disse tekniske informasjonssystemene har også fått viktige ringvirkninger som viser hvordan de fire sektorene, teknologi, økonomi, politikk og kultur, henger sammen.

Økonomisk globalisering

Demonstrasjoner i Wall Street

Finanskrisen i 2008-2009 viste hvordan de økonomiske systemene i verden henger sammen på tvers av alle landegrenser. Pengestrømmene flyter fritt over landegrensene. Aksjespekulantene kan være på nettet kontinuerlig og kjøpe og selge på børser i Tokyo, Frankfurt eller New York døgnet rundt. Dette gjør at ikke noe land er utenfor verdensøkonomien.

Utviklingen av den Europeiske union (EU) og andre overnasjonale organer, som for eksempel samarbeidsorganisasjonene ASEAN (Sør-øst Asia), SADC (Sørlige Afrika), bidrar til at penger, varer og tjenester er mobile på en helt annen måte enn tidligere. Verdens handelsorganisasjon WTO arbeider for å redusere proteksjonismen, at den enkelte stat skal kunne hindre internasjonal fri handel ved tollbarrierer og andre reguleringer.

Eksempel

En furukrakk kjøpt på IKEA er kanskje produsert i Sør Afrika, blomsterpotten i Malaysia, DAB-radioen i Kina og gardinene er sydd i India. De såkalte transnasjonale (trans= over/på den andre siden av) selskapene produserer der det er billig og selger der de får mest. De betaler skatter der det er billigst å registrere seg og skaper sitt eget nettverk i mange land slik at de ofte også kalles multinasjonale (multi = mange).

Flernasjonale selskaper

Mange flernasjonale selskaper har en økonomi som er mye sterkere enn enkelte mindre privilegerte land i verden, såkalte utviklingsland. Investeringer fra slike selskaper kan skape arbeidsplasser. Men samtidig kan de begrense det enkelte lands muligheter for å styre sin egen utvikling.

Tyngdepunktene i den økonomiske globaliseringen befinner seg i USA, EU og Japan, men de Øst-asiatiske tigrene, Kina, Taiwan, Korea og Singapore, og spesielt Kina og India ser ut til å kunne bli økonomiske stormakter i tiden som kommer. Også Brasil og Sør-Afrika kan bli økonomiske motorer. Hva disse landene gjør har store konsekvenser for verdensøkonomien.

Fri markedsøkonomi

Bak den økonomiske globaliseringen ligger en såkalt fri markedsøkonomi, der markedet og fri konkurranse bestemmer priser og fordeling av ressurser. Prisen fastsettes av markedskrefter som tilbud og etterspørsel. Bedriftene produserer det kundene vil ha, men har også muligheter for å påvirke kundene, som blir forbrukere.

Det motsatte av markedsøkonomi er planøkonomi, der staten regulerer produksjon og priser. Etter kommunismens og Sovjetunionens fall, er det den globaliserte markedsøkonomien som setter premissene for internasjonal handel, men internasjonale overnasjonale organisasjoner forsøker å regulere de «frie markedskreftenes spill».

Politisk globalisering

Berlinmuren rives

Slutten på den kalde krigen mellom Øst og Vest med Berlinmurens fall i 1989 og Sovjet-samveldets oppløsning har bidratt til at verden er blitt en stor markedsplass. Men i tillegg til det frie markedet har det også blitt politisk mulig å bygge demokratier i flere stater som tidligere var diktaturer.

Nye maktstrukturer

Heller ikke demokratier kan unngå å gi makt til overnasjonale institusjoner og multinasjonale og ikke-statlige organisasjoner. Etter den annen verdenskrig ble Norge medlem av forsvarsunionen NATO som har en overnasjonal kommandostruktur. I 1945 ble vi også medlem av FN, som nok har en begrenset politisk makt, men som har som politisk mål å fremme menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.

Prinsippet om nasjonalstaten vokste frem ved undertegningen av fredstraktaten etter tretti-års krigen i Europa ved den såkalte Westfalia-freden i 1648. To prinsipper ble slått fast: Staten var suveren innenfor sitt territorium, og utenlandske makter har ikke rett til å blande seg inn i indre affærer.

Trues nasjonalstatene?

Globaliseringen har på mange måter slått beina under disse prinsippene. Mange mener at den suverene nasjonalstaten er blitt irrelevant ved fremveksten av den nye kommunikasjonsteknologien, økonomisk frie markeder og avståelse av statens myndighet til overnasjonale organer.[3] Også Norge, som ikke er med i EU, er nødt til å regulere sitt lovverk etter de bestemmelser som blir tatt i EUs hovedkvarter i Brussel gjennom det såkalte EØS-samarbeidet.

Overnasjonale organer

Korrupte statssjefer er blitt stilt for retten av Den internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland. Den ble opprettet i 2002 som en permanent, internasjonal domstol for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Domstolen er et eksempel på at overnasjonale organer kan gripe inn dersom myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått, selv ikke makter eller ønsker å reise sak.

Kulturell globalisering

Coca-Cola og McDonald’s er ofte tatt som eksempel på en kulturell globalisering. Du kan finne Coca-Cola i Nepal og i Brasils jungel. Da jernteppet falt og de øst-europeiske landene fikk økt kontakt med Vesten, varte det ikke lenge før du kunne få BigMac med Cola i alle større byer. Truer denne globaliseringen nasjonale, regionale og lokale kulturer, eller bidrar den økte tilgjengeligheten til frihet og fellesskap?

Coca-Cola og McDonald's etablerte seg først og fremst på grunn av sine økonomiske interesser. At de blir tatt til inntekt for en kulturell globalisering viser hvordan alt dette henger sammen. For ungdom i øst-europeiske land og i Manilas gatebarer er det «kult» å spise på McDonald’s og lytte til vestlig musikk.

Kultur er tilgjengelig

Den nye teknologien har gjort det mulig å laste ned musikk, lydbøker og bilder og film på en enkel måte hvor som helst i verden. Dette har ført til at for eksempel trendy musikk lastes ned av ungdom uansett om de bor i Mexico City, i Sydney eller i Harstad.

Unge påvirker hverandres musikksmak, og nettsider som Spotify viser hvor mange brukere som laster ned den samme musikken. Slik oppstår en verdensvid ungdomskultur som ikke sperres inne av nasjonale grenser.

Mot en ensartet kultur?

Det har ofte vært diskutert om globaliseringen fører til en slags verdenskultur, den samme over hele verden, en slags homogenisering (gr. homos, ens, lik, og genos, slekt, slag) en ensartet verdenskultur. Dette skulle føre til ødeleggelse av lokale og autentiske (gr. authenikós, ekte) kulturuttrykk. Autentisk kultur betyr her ekte og opprinnelig kultur, det motsatte av kopi og forfalskning.

Mange mener at det skjer en vestliggjøring av verdenskulturen, at det er en slags kulturell kolonisering som foregår. De som er best til å markedsføre sine produkter, leder an i den globaliserte kulturen. Dette bidrar til økt kommersialisering også av kulturen. Mote, musikk, og film er trendsettere. Ungdommen er ofte de første til å følge trendene enten det gjelder klær, musikk eller film.

Alltid lokale forskjeller

Andre mener at disse verdensvide trendene ikke fører til homogenisering fordi den globale kulturen må leves ut lokalt. Ungdom eller andre bor et bestemt sted og har en lokal tilknytning. Derfor skjer det heller en hybridisering, en sammenblanding av ulike kulturimpulser. Kulturen er sammensatt av lokale komponenter og globale innspill.

Møte mellom ulike kulturimpulser, lokale og globale, kan føre til nyskapning av kulturen. Et kjent eksempel er afrikansk musikk som i USA ble til jazz som nå også dyrkes på høyt nivå i Japan og andre steder. Ungdomskulturen i Oslo er ikke den samme som ungdomskulturen i Førde eller i Karasjok, selv om en kan finne felles elementer.

  1. 1«Flerkulturell forståelse». Eriksen, Thomas Hylland. Tano Aschehoug. 1997.
  2. 2«Globalization: a critical introduction». Scholte, Jan Aart. Palgrave Macmillian. 2005.
  3. 3«Understanding globalization». Schirato, Tony Webb, Jen. Sage Publications. 2003.

Læringsressurser

Det nasjonale og det globale