1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  4. Det nasjonale og det globaleChevronRight
  5. Globaliseringens mange ansikterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Globaliseringens mange ansikter

Er globaliseringen positiv eller negativ? Svaret avhenger nok av hvem du er og hvor du bor. Det er ikke alle som får ta del i godene, som for eksempel har fridhet til å reise, til å handle, eller til å søke informasjon på Internett.

Forum Romanum

På en måte er ikke globaliseringen ny. Det gamle Romerriket representerte en «globalisering» i tiden omkring Jesu fødsel. Reising, handel, religioner og ideer har ført til kontakt mellom landene så langt vi kan huske. Koloniseringen som vestlige stormakter stod bak, var også en form for globalisering. Det som er nytt er hastigheten og omfanget globaliseringen har fått. Konsekvensene blir merkbare for nesten alle verdens land.

Globalisering for alle?

Det er imidlertid grunn til å merke seg ett punkt; ikke alle folk på jorden er berørt av globaliseringen. Det finnes fortsatt folkegrupper som lever så isolert at de ikke merker konsekvenser av børskrakk eller nye trender på Internett.

Mens de rike (vi rike) har tilgang til Internett, moderne bankvesen og verdensmarkedet, lever fortsatt millioner av mennesker uten slik tilknytning. Maktforhold produserer ulik fordeling av goder, både lokalt og globalt. Mens noen mennesker får mer makt, de er «empowered», får andre mindre makt. De er «disempowered». Slik sett er ikke globaliseringen nøytral og upolitisk.

Sosiologen Zygmunt Bauman har pekt på at det er eliten som har makt, frihet til å reise, handle på avstand, heve seg over territoriet, mens resten av verden er uten makt, tvunget til territoriet, avskåret fra resten av verden og må betale prisen for sin isolasjon.[1] To tredeler av verdens befolkning befinner seg i den sistnevnte underprivilegerte gruppen og kan ikke engang drømme om å ta del i globaliseringens «goder».

Vagabonden og turisten

Bauman beskriver verdens borgere i to ekstreme typer: Vagabonden og turisten. Vagabonden tvinges av fattigdom til å søke til steder hvor det er mulig å overleve, eller tvinges på flukt av undertrykkende regimer. Vagabonden møter piggtråd, visumkrav, avvisning og fengsel.

Turisten derimot kan bevege seg fritt over landegrenser. Turisten har penger, frihet, rom og overskudd. Vagabonden er dagens asylsøker som blir en pakke i et system som kan avslå hans søknad og sende ham tilbake til elendigheten.

Globaliseringens mange ansikter

Globaliseringen har mange ansikter som det fremkommer i denne tabellen:

Global sektor Fenomener Ringvirkninger
1 Global kommunikasjon Internett, verdensveven (www), cyberspace, (tekst, bilde lyd), kommunikasjonssatellitter, TV, radio, mobiltelefon, GPS Samtidighet, hurtighet, sosial menneskelig kontakt på tvers av landegrenser
2 Globale reiser Hurtige jetfly, biler, og båter gir billig transport, arbeidsmigrasjon, forretningsreisende, turisme, flyktninger Avstand er uten betydning, kontoret er overalt, produksjon kan desentraliseres
3 Global produksjonTransnasjonale selskaper, produserer der det er billig, selger der det er dyrt, produksjonskjeder, utnytte billig arbeidskraft Supraterritoriell produksjon og frakt, billigere produkter
4 Globalt markedMerkevarer, markedsføring, reklame, propaganda, salg der det er kjøpekraftMote, trender, massepåvirkning, noen faller utenfor
5Globale pengerGlobale valutaer $, €, kredittkort, momentan pengetransport, digitale pengerHurtig betaling, global spekulasjon
6 Global finansGlobale banker, børser, forsikring, markeder, verdensbanken, låneorganisasjoner, mikrofinansBank- og børskriser forplanter seg øyeblikkelig, global finanskrise
7Globale organisasjonerHandelsorganisasjoner WTO, overnasjonale organisasjoner, FN, EU, NATO, ikke-statlige organisasjoner (NGO), religiøse organisasjoner Kan operere på tvers av landegrenser, gripe inn i det enkelte lands lovgivning og praksis
8Globalt militærvesen Interkontinentale raketter, spionsatellitter, overvåking, troppetransporterMilitær kommando langt fra operasjonene, hurtig reaksjon
9Globalt klima og miljøMiljøtrusler, atmosfære, forurensing over landegrenser, sur nedbør, drivhuseffekt, økt CO2-utslipp, tap av biologisk mangfold, avskoging, vannmangel Oppvarming av kloden, introduksjon av fremmede plante- og dyrearter, sult
10Global helseSmittetrussel, HIV/AIDS, narkotika, global helsekampanje eks. «antirøyk»Influensa-pandemier, epidemier og sykdom spres raskt
11Global jusInterpol, internasjonale overenskomster og bestemmelser, internasjonal domstolNasjonal suverenitet reduseres, utenlandske inngrep i nasjonal strategi
12Global bevissthetGlobale symboler, romskipet «jorden», «global village», ett folk, ett kommunikasjonsspråk: engelsk? «universelle» menneskerettigheter Bare en jord, solidaritet, UNESCO: verdensarv, Amnesty, etc.
13Global kulturTV, radio, massemedia, deling av bilder, lyd og tekstGlobal ungdomskultur, kulturell mobilisering
14Global terrorismeAl- Qaida, og andre terrororganisasjoner opererer på tvers av landegrenser, drap, trusler, skremsel, utpressingVold mot uskyldig sivilbefolkning for å oppnå politiske mål

Denne tabellen over globaliseringens mange ansikter kan suppleres. Det er nesten bare fantasien som setter grenser.

Hvem tjener på globaliseringen?

Mange vil vurdere globaliseringen som positiv: økonomisk liberalisering fører til fri flyt av varer, penger og tjenester, åpnere og friere markeder uten tollbarrierer, mer effektive internasjonale organisasjoner og institusjoner, frie valg og spredning av en demokratisk styreform, og ikke minst en verdensvid åpen kommunikasjon.

Men det er ikke vanskelig å finne negative virkninger av globaliseringen. Kapitalen har en tendens til å samle seg hos noen få rike eller styrtrike personer som får enorm makt. Globaliseringen har så langt heller økt kløften mellom rike og fattige land enn å bidra til å minske denne avstanden.

Også forskjellen mellom rik og fattig i det enkelte land ser ut til å øke. Mange peker på at det er de rike vestlige landene som tjener mest. Imidlertid har land i Asia, som Japan, Kina og India utviklet seg til å bli nye økonomiske tyngdepunkt.

  1. 1«Globalization: the human consequences». Bauman, Zygmunt. Polity Press. 1998.

Læringsressurser

Det nasjonale og det globale