Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  4. Det nasjonale og det globaleChevronRight
  5. Globaliseringens kjennetegnChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Globaliseringens kjennetegn

Globaliseringen er et komplekst sett av prosesser med flere ringvirkninger på mange ulike felt. I denne artikkelen skal vi se på om det går an å finne en felles definisjon for alle de komplekse prosessene som foregår samtidig.

Stella Mwangi på scenen under den norske finalen i Melodi Grand Prix i 2011. Foto.
Stella Mwangi vant den norske finalen i Melodi Grand Prix med melodien "Haba haba" i 2011. Den viser hvordan kulturelle impulser kan spre seg. Sangteksten er på engelsk, med enkelte partier på swahili, og rytmene er afrikanske.

Vi har diskutert elementer fra teknologi, økonomi, politikk og kultur i lys av globaliseringen. Vi har sett at alle disse områdene henger sammen, de påvirker hverandre og skaper hele tiden nye forutsetninger for nye globaliserte prosesser.

Større sammenhenger

I artiklene om globalisering har vi brukt figuren til dansken Sven Bislev for å presentere begrepet. Han introduserer tankemodellen sin slik:

Globalisering består i at teknologiske, økonomiske, politiske og kulturelle utviklinger påvirker nasjonalstaten, slik at den inngår i noen større sammenhenger.[1]

Disse «større sammenhenger» er som vi har sett karakterisert av overnasjonale, multinasjonale og ikke-statlige institusjoner, organisasjoner og strømninger.

Transplanetær

Scholte sier at globaliseringen er spredningen av «transplanetære» og «supraterritoriale» forbindelser mellom folk.[2] Disse begrepene trenger en forklaring. «Trans» betyr «over/på den andre siden av».

Det vil si at globaliseringen forbinder folk på et sted av kloden med mennesker på andre steder på denne planeten i verdensrommet. Slik blir globaliseringen transplanetær.

Supraterritorial

Et annet kjennetegn ved globaliseringen, ifølge Scholte, er at denne forbindelsen er hevet over territoriale grenser, det være seg by, land eller nasjonalstat. Slik blir globaliseringen supraterritoriell (lat. supra = over, må ikke forveksles med super) det vil si at det er hevet over territoriet. I de eksemplene vi har sett ovenfor, er teknologiske, økonomiske, politiske og kulturelle prosesser til en viss grad «hevet» over det territorielle.

Eksempel

Ungdom kan ha felles musikkultur og kle seg i de samme moteklær uansett om de bor i Australia, Brasil eller Norge. I denne forstand er ungdomskulturen supraterritoriell, hevet over territoriet, stedet der de bor. Dersom en hip-hop-trend dukker opp i Las Vegas i USA, kan den fort forplante seg til Tokyo i Japan, eller til København i Danmark. I denne forstand er globaliseringen transplanetær.

Globaliseringens konsekvenser

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen karakteriserer globaliseringens konsekvenser slik:

Globaliseringen har skapt en situasjon hvor økonomiske, politiske og kulturelle grenser hele tiden blir gjennomhullet, utfordret og relativisert. Ideer, forbruksvarer, reklamekampanjer, tv-programmer, popstjerner, firmaer, arbeidere, politiske flyktninger, bøker, politiske prosjekter, livsstiler – alt dette og mye mer flyter nå friere enn tidligere over grensene. Den norske væremåten og kulturen i Norge ville derfor ha forandret seg dramatisk i løpet av de siste tjue - tretti årene, selv uten en eneste innvandrer.[3]

  1. 1«En ny og større verden: globaliseringens ansigter». Bislev, Sven. Fremad. 1999.
  2. 2«Globalization: a critical introduction». Scholte, Jan Aart. Palgrave Macmillian. 2005.
  3. 3«Flerkulturell forståelse». Eriksen, Thomas Hylland. Tano Aschehoug. 1997.

Læringsressurser

Det nasjonale og det globale