Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  4. Kommunikasjon i et flerkulturelt samfunnChevronRight
  5. Kjønnsroller ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kjønnsroller

Et norsk ideal er at mannen skal ta aktivt del i husarbeid og barnestell, og ordningen med pappapermisjon og fedrekvote skal bidra til felles ansvar mellom far og mor i stell og oppdragelse av barn.

Far og sønn gjør husarbeid. Bilde.

Manns- og kvinneroller

I mange andre land og kulturer er det utenkelig at mannen skal ha noe med barnestell og husarbeid å gjøre. Det er kvinnen som skal stelle hjemme, passe barn, lage mat, og være mannens seksualpartner når han vil. Mannens oppgave er å være familiens forsørger, familiens ansikt utad og være «overhode». Det er ikke så lenge siden dette var vanlig også i Norge. Mor var per definisjon «husmor» og far «familiens forsørger».

"Blandede" ekteskap

I mange «blandede ekteskap», der mannen og kvinnen kommer fra ulike tradisjoner, kan disse forventningene kollidere og skape konflikter.

Eksempel

ungdommer
Multikulturelle ungdommer

En marokkansk mann som gifter seg med en norsk kvinne vil ofte forvente at hun skal ta seg av alt husarbeidet, mens hun har forventinger om at han skal ta sin del av bleieskift, matlagning, rengjøring og oppvask. Ifølge marokkansk skikk er det mannens oppgave å forsørge kvinnen. Men dersom han er arbeidsløs, har han et problem. Det kan være lettere for den norske kvinnen å få jobb i det norske samfunnet. Men da er kjønnsrollene snudd på hodet, og mannen føler at han taper anseelse i forhold til sin egen forventning og i forhold til andre landsmenn.

Kvinneundertrykkelse

I Norge ser vi tydeligst motsetningene i synet på kjønnsroller hos innbyggere med muslimsk bakgrunn. I Koranen står det at menn er «kvinners formyndere» og at kvinnene skal være «lydige».[1].

Et av hovedkonfliktområdene mellom muslimer i Norge og storsamfunnet er problemstillinger knyttet til kjønn: æresdrap, kvinnelig omskjæring og tvangsekteskap. Ofte tegnes kvinneundertrykkelse opp som et problem spesielt for muslimer. Advokaten og Venstre-politikeren Abid Q. Raja, som selv har norsk-pakistansk bakgrunn, sier dette:

Undertrykkelsen av kvinner i Pakistan er altomfattende og gjennomgripende, og de rigide kjønnsrollene er det få som setter spørsmålstegn ved. Kvinnen skal tilfredsstille de øvrige familiemedlemmenes behov gjennom offer og selvutslettelse – slik var det for 500 år siden, og slik er det i dag. Hun skal sette sine egne drømmer til side og hjelpe ektemannen og sønnene til å realisere sine muligheter. Alt husarbeid, lett som tungt, er hennes ansvar alene, og det er uhørt at hun protesterer mot å gjøre de oppgavene hun er tildelt. Er hun så heldig å få en mann som ber sine fem bønner om dagen, tjener til livets opphold, er trofast og ikke bruker vold, skal hun prise Gud og være mer enn fornøyd. Likestilling er rett og slett et fremmedord, ja nesten et skjellsord.[2]

Et stadig tilbakevendende fokus på kjønnsrollene i islam kan imidlertid bidra til etablering av stereotypier om alle muslimer. Det er viktig å se at slike tradisjoner diskuteres og endres også blant muslimer, og ikke minst blant muslimer som er kommet for å bosette seg og få barn i Norge. Man må ikke «skjære alle over en kam», som det heter.

Slike generaliseringer tilslører at det fins problemer med religiøst forankret kvinneundertrykkelse også i kristne miljøer i Norge. Også i Bibelen kan en finne tekster om at «mannen er kvinnens hode» og at kvinnen må «tildekke sitt hode». Enkelte mer fundamentalistiske grupper vil hindre adgang til skilsmisse og gjengifte og forby homofile holdninger med henvisning til Bibelen.

Religiøse tekster i et historisk-kritisk perspektiv

Ved norske teologiske læresteder legges det oftest til grunn såkalt historisk-kritisk metode. Det betyr at disse tekstene tolkes ut fra sin historiske kontekst. De vurderes da av de fleste som «tidsbestemte», det vil si knyttet til samfunnet den gangen de ble skrevet. Tekstene var skrevet for at en ikke skulle vekke anstøt i samfunnet der slik praksis, tildekking og underordning. var vanlig.

I dag er problemet det motsatte. Denne typen praksis, med tildekking av kvinnens hode og underordning av kvinnen under mannen, vil i vår tid vekke anstøt i det norske samfunnet. Derfor er det tekstens anliggende en må se på og ikke tekstens «bokstav», sier dagens teologer. Det er ingen prester som i dag krever at kvinnene skal dekke til hodet, heller ikke i kirken. Men det var vanlig for ikke så mange år siden.

Innenfor islam finnes også grupper som ser Koranens tekster som «tidsbestemte». Men fordi Koranen anses som en hellig og uoversettelig bok direkte fra Allah, tolkes den vanligvis ut fra det samfunnet som eksisterte rundt år 600 – 1000 e.Kr. Da blir det mye vanskeligere å godta avvikende praksiser.

  1. 1«Koranen». Berg, Einar. Universitetsforl.. 1989.
  2. 2«Talsmann». Abid Q. Raja. Aschehoug. 2008.

Læringsressurser

Kommunikasjon i et flerkulturelt samfunn