1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  4. Kulturell identitetChevronRight
  5. Identitet, makt og diskrimineringChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Identitet, makt og diskriminering

Den 17. mai er Norges nasjonaldag, og vi feirer landets grunnlov. Det er en dag der vi heiser norske flagg og tar på oss bunader. Dagen er et symbol på vår nasjonale identitet. Det er har også blitt en dag der noen blir minnet på at de ikke er "helt" norske.

17. mai-feiring. Foto.

Klasseidentitet og nasjonal identitet

En gruppes indre samhold er avhengig av ytre press. Før andre verdenskrig var det ikke vanlig at arbeiderne som var organisert i fagbevegelsen, gikk i 17. mai-tog. De markerte internasjonal solidaritet ved å gå i 1. mai-tog.[1] Klasseidentiteten var altså viktigere enn den nasjonale identiteten.

Paroler i 1. maitog. Foto.
1. maitog

17. mai etter andre verdenskrig

Men 17. mai 1945, da tyskernes okkupasjon av Norge var slutt, var det folkefest i gatene der alle som kunne krype og gå sluttet opp. Da nasjonens frihet var truet, ble den nasjonale identiteten mobilisert. Og i tiden etter har de aller fleste sluttet opp om det borgerlige 17. mai-toget, mens det har vært vanskelig å få arbeiderne til å stille opp i 1. mai-toget.

Majoritet og minoritet

Innenfor etniske minoriteter, mindretallet, kan en se mye av de samme mekanismene. Så lenge en pakistaner var i Pakistan, behøvde han ikke å reflektere over hva det vil si å være pakistaner. Men når han er en del av en minoritet i Norge, blir det aktuelt å søke fellesskap med andre pakistanere. Han begynner kanskje til og med å gå i moskéen, selv om han kanskje aldri gjorde det i Pakistan. Det samme skjer med nordmenn i utlandet. Mange søker Sjømannskirken for å få kontakt med andre nordmenn.

Definisjonsmakt

Minoritetene i Norge må hele tiden forholde seg til majoritetens krav og lover, mens majoriteten, flertallet, ikke trenger å lytte til minoriteten hvis de ikke selv vil. En somalier i Norge må lære seg norsk, men en nordmann trenger ikke å lære somali. Majoriteten har makt til å definere situasjonen, den har såkalt definisjonsmakt. Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin oppfatning av virkeligheten.

Det er gjerne også nordmenn som definerer hvordan 17.mai skal feires. Debatten om man skal tillate andre enn norske flagg i toget, dukker opp hvert år. Det er også blitt flere som opplever å høre stygge ord, og til og med bli utsatt for vold, på denne dagen, om de ikke glir "naturlig" inn i 17.mai-kulturen; når de har en annen hudfarge eller fremmede klær.

"Innvandrere"

Betegnelsen «innvandrer» er i seg selv interessant når vi drøfter identitet. De fleste nordmenn vil ikke tenke på amerikanske oljearbeidere eller danske kokker som innvandrere. Man taler lett om «innvandrerkultur» og tenker bare på halvparten av de som faktisk er innvandrere, nemlig de som kommer fra Afrika, Asia, eller Latin-Amerika eller har en annen hudfarge. Handler dette om at nordmenn tenker at her er det stor kulturavstand?

Annen og tredjegenerasjon og adoptivbarn

Barn av innvandrere blir også ofte oppfattet som innvandrere, selv om de kanskje er annen eller tredje generasjon av «norskfødte barn av innvandrerforeldre». Mye tyder på at hudfargen er avgjørende. Mange norske adoptivbarn blir puttet i kategorien innvandrer, bare fordi de har en annen hudfarge. Mens de i sitt mentale univers, i sitt språk og kroppsspråk, kanskje kjenner seg fullstendig norske, og bare det. De kjenner kanskje ingen annen virkelighet.

Gruppeidentitet og multippel identitet

Den såkalte «innvandrerkulturen» spenner over mennesker fra mer enn 100 land. De kan være like forskjellige fra hverandre som de er fra nordmenn. Det er for det første ikke en felles kultur som har skapt denne kategorien. Derimot kan den være skapt av nordmenn som generaliserer ut fra utseende.

For det andre opplever gruppen ofte felles problemer med å bli anerkjent i det norske samfunnet for eksempel når de skal søke jobb. Personer med «fremmedklingende navn» blir ofte forbigått i søknadsbunkene. De kan da søke sammen i Antirasistisk senter eller andre grupperinger for å bekjempe rasisme og diskriminering – forskjellsbehandling i det norske samfunnet.

Oppsummerende kan vi si at mennesker har et stort antall identiteter, multiple identiteter, som kan aktiviseres i ulike sosiale situasjoner alt etter ytre og indre press. Identiteten er alltid en relasjon som definerer grenser og kontraster. Identiteten kan defineres både utenfra og innenfra.

  1. 1«Flerkulturell forståelse». Eriksen, Thomas Hylland. Tano Aschehoug. 1997.

Læringsressurser

Kulturell identitet