Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Kommunikasjon og samhandlingChevronRight
  5. Etikk, respekt og toleranseChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Etikk, respekt og toleranse

Når vi studerer kommunikasjon og kultur, inkludert språk, er mennesket studieobjekt. Det reiser flere vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger. Vi må være klar over egen rolle i forskningen, samt vise respekt og toleranse i kommunikasjonen.

Skilt med opptatt. Gul dør på laboratorium. Foto.
Det er stor forskjell på å undersøke noe i et laboratorium og det å undersøke mennesker.

Forskerrollen

Som forsker og observatør kan du ikke stille deg helt utenfor det du observerer, for du er selv en del av prosessen. Den østerrikske filosofen Otto Neurath har sammenlignet situasjonen med å bygge om et skip i åpen sjø.[1] Du har ikke noe fast punkt, du kan ikke sette båten på land for å reparere den. En forsker, og det gjelder selvsagt også en kommunikasjonsforsker, er selv en del av kommunikasjonen og vil påvirke prosessen.

Det gjelder også når vi bruker vitenskapelige metoder i datainnsamling. Derfor kreves det at vi gjør rede for vårt utgangspunkt, vår rolle i forhold til det eller de som studeres og kommenteres. Litt selvkritikk er på sin plass.

Etiske utfordringer

En god regel er å prøve å se seg selv utenfra. Hvordan oppfattes jeg av de menneskene jeg omgås og kommuniserer med? Er vi interessert i å forstå hvordan andre tenker og mener, eller er vi mest interessert i å fremme våre egne synspunkter? Stiller vi ledende spørsmål, slik at de svarene som gis, egentlig bare er «ekko» av våre egne meninger? Her kan det være på sin plass å repetere det som tidligere er sagt om åpen og lukket kommunikasjon.

Respekt

Respekt og toleranse er viktige begrep i emnet kommunikasjon og samhandling. Å behandle andre mennesker med respekt er å vise dem aktelse ut fra deres menneskeverd. Ordet kommer fra latin og betyr «å se om igjen, se på ny». Respekt gir uttrykk for en holdning overfor andre som viser anerkjennelse og ære.

Med kommunikasjon ønsker vi å oppnå forståelse eller vinne ny innsikt gjennom gylne øyeblikk der vi forstår at det er noe vi ikke forstår. Det kan anspore oss til nye undersøkelser og nye oppdagelser, helst til fordel for begge parter.

Det er lett å tro at kommunikasjon bare er å få positiv respons, og å få folk til å gjøre det vi vil ha dem til å gjøre. Men da blir det ikke kommunikasjon, det er manipulasjon. Kommunikasjon er ikke å «trykke et budskap nedover hodene» på andre mennesker. Gjensidig kommunikasjon krever gjensidig respekt.

Tenk over

Reklame utnytter innsikt i interkulturell kommunikasjon. Hvor går grensen mellom etisk, aktverdig reklame og uetisk, manipulerende reklame?

Toleranse

Toleranse er et mye misbrukt begrep i kulturell kommunikasjon. I dagligspråket oppfattes toleranse ofte som overbærenhet og fordragelighet. Toleranse synes å innebære en viss tilbakeholdenhet når det gjelder å si at noe er sant eller galt. Enkelte bruker toleranse omtrent i betydningen: «Alt er like bra og alt er like dårlig, enhver får gjøre som hun eller han vil, det er ikke så farlig med noe.»

Noe annet enn verdinøytralitet

Men dette er en misforstått toleranse.[2] Dersom begrepet brukes slik, blir det et annet ord for likegyldighet. Konsekvensen av en slik innstilling er at alle syn blir like riktige eller like gale, og det å ikke ha noe syn er kanskje aller best, for da kan man være nøytral. Verdinøytralitet, om det er mulig, har vært oppfattet nærmest ensbetydende med toleranse.

Men det går an å problematisere en slik holdning. Er verdinøytralitet tolerant? Dersom man krever av andre at de skal være verdinøytrale i betydningen ikke ha noen mening, så er man ikke tolerant. Et krav om slik nøytralitet fornekter toleransens innhold. Tvang til toleranse i betydningen relativisme, at alt er likegyldig, blir intolerant! Et slikt nøytralistisk toleransebegrep er blitt tappet for sitt egentlige innhold.

Tåle andres overbevisning

Ordet toleranse skriver seg fra et latinsk verb som betyr «å tåle, ha evne til å holde ut». Et krav om å tåle blir bare meningsfullt dersom det en skal tåle, er forskjellig fra det en selv mener er rett. Toleranse kreves av den som har et annet syn. Den som ikke mener noe, er likegyldig.

Å ha en overbevisning selv er en forutsetning for å kunne tåle andres overbevisning, å være tolerant. Vi må vite hvor grensene går for det vi kan si ja og det vi må si nei til. Å si nei og påpeke urett er ikke det samme som å være intolerant. Tvert imot er det et vitnesbyrd om at vi tar vår meningsmotstander eller kommunikasjonspartner på alvor som et moralsk og myndig menneske. Det gjelder også i møtet mellom ulike kulturelle univers.

Å forfekte eget syn

Det er her viktig å skille person og sak. Toleranse er en holdning som viser tålsomhet overfor en person med meninger som går på tvers av ens egne. Men det er ikke nok bare å tåle personen og la vedkommende få forfekte sitt syn. Det kan lett slå over i likegyldighet. Jeg må også kunne lytte til meningsmotstanderens anliggende og ta vedkommende alvorlig. Han eller hun må få anledning til å forfekte sitt syn, og jeg mitt.

Uenighet er spennende!

Ulike deltakere i en kommunikasjon kan diskutere det de er uenige om. Dersom vi var enige i alt, ville det ikke blitt noen kommunikasjon. Men vi må godta at vi kan være uenige om mange ting. Det er en menneskerett å ha frihet til å uttrykke seg også om kontroversielle saker. Vi må alle ha frihet til å låne, frihet til å gi, frihet til å ta imot, frihet til ikke å ta imot, frihet til å omskape og frihet til å nyskape! Det er kulturmøtets spennende mulighet!

  1. 1«Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi». Jon Elster Føllesdal, Dagfinn Walløe, Lars. Universitetsforl.. 1996.
  2. 2«Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon.». Øyvind Dahl. Gyldendal akademisk. 2001.

Læringsressurser

Kommunikasjon og samhandling