1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Kommunikasjon og samhandlingChevronRight
  5. MetodeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Metode

Hvordan skal vi gå frem for å samle materiale til drøfting av problemstillingen? Vi trenger en metode, eller en kombinasjon av metoder. Formålet og problemstillingen kan legge føringer for om du bør velge kvantitativ eller kvalitativ metode.

Folketellingen i 1796 er et eksempel på kvantitativ metode.

Å samle inn data

«Datainnsamling» er et misvisende ord. Data som vi skal bruke til oppgaven, ligger ikke klar til å «samles inn». Faktisk må vi «konstruere» data.[1] Det er derfor det er så viktig å ha en klar, avgrenset og presisert problemstilling. Når vi vet hva vi vil, så er det lettere å finne frem til hva vi trenger for å løse oppgaven.

Samtaleanalyse

Dersom vi skal foreta en samtaleanalyse, må vi finne frem til en samtale som egner seg for analyse, og som vil bidra til å gi et svar på problemstillingen vi har formulert. Vi må også tenke på hvordan dataene skal samles inn.

  • Skal vi lage en film?
  • Gjøre et lydopptak?
  • Foreta en observasjon av en naturlig samtale?
  • Eller skal vi bruke en film som allerede er laget og foreta en analyse av den eller enkelte sekvenser i filmen?

Dersom vi skal analysere en samtale, må vi vurdere om den skal være helt åpen eller om vi skal gi samtalepartnerne et konkret tema de skal samtale om? Skal samtalen transkriberes, det vil si skrive ned samtalen med koder for nærmere analyse?

Dersom vi skal foreta en samtaleanalyse, må vi også tenke over hva slags data vi er ute etter.

  • Skal vi studere både verbal og ikke-verbal kommunikasjon?
  • Er det for eksempel ordvalg som er i sentrum, symmetri, maktsignaler, språkfunksjoner eller tilbakemeldingssignaler eller turtaking og overlapping?
  • Er det kroppsspråket: mimikk, gester, kroppsholdning?
  • Er det paralingvistiske signaler, slik som for eksempel stemmebruk, tonehøyde, lydstyrke, rytme og bruk av pauser?

Fortolkning

Person som observerer og tolk

Å samle inn data betyr å sette ord på de observasjoner vi gjør. Vi må finne passende begreper som kan brukes i forhold til teorier og målsetting for studien. Data skapes gjennom en fortolkende prosess. Vi tolker våre observasjoner. Vi må finne begreper og formuleringer ut fra det vi studerer. Vi må sette navn på det vi observerer. «Data er begrepsfestet observasjon».[2]

Vi ser det vi vil se. Det betyr at vi hele tiden gjør et utvalg av den informasjonsstrømmen som finnes i våre observasjoner. Vi har tidligere sagt at vi «konstruerer» virkeligheten. Forskeren tilskriver mening til sine observasjoner (ut fra sin referanseramme). Fortolkninger å «produsere mening». Det er slik vi «produserer» data.

Valg av metode

Når vi studerer kommunikasjon og samhandling, hvilken metode er det best å bruke, den kvantitative eller kvalitative? Hva du skal finne ut og hvordan du har formulert problemstillingen din, vil påvirke hvilken metode du bør velge.

Kvantitative metoder

Dersom en ønsker et overblikk for å gjøre sammenligninger, kan kvantitative metoder være til hjelp. Telling og måling er vanlige kvantitative metoder. Det kan for eksempel gjøres med en spørreundersøkelse. Resultatet av forskningen vil være tall, gjerne fremstilt i tabeller, grafer og statstikker.

Vi skal her ikke drøfte nærmere slike metoder, siden det for vårt formål oftest vil være mer relevant å bruke kvalitative metoder.

Kvalitative metoder

En kvalitativ metode er en metode for å innhente data hvor man istedenfor å undersøke et stort antall forekomster av et fenomen, konsentrerer seg om færre forekomster som man til gjengjeld undersøker grundigere og dypere.

Vanlige kvalitative metoder er intervjuer, observasjon, deltakende observasjon, tekstanalyse, samtale- og diskursanalyse. Med begrepet tekstanalyse kan vi her tenke på det utvidete tekstbegrep som omfatter ord, bilder og lyd. Vi kan altså undersøke dokumenter, foto, filmer, lyd og musikk som allerede foreligger, eller vi kan gjøre et feltarbeid for å samle data. En undersøkelse kan godt gjennomføres som et gruppearbeid. Det er da viktig å fordele oppgaver til alle deltakerne.

Feltarbeid

Under et feltarbeid må vi delta i den gruppen av mennesker vi skal undersøke, for eksempel ved observasjon, deltakende observasjon eller intervju. Formålet må være å samle inn dokumentasjon som kan brukes i en senere analyse.

Tett på forskningsobjektet

En kvalitativ metode vil, i motsetning til en kvantitativ metode, kjennetegnes ved nærhet til forskningsobjektet. Forskeren kommer nær de personer, eller de tekster han eller hun vil studere. Under et individuelt intervju kommer man svært tett innpå den som intervjues. Under et gruppeintervju spiller sosiale relasjoner innen gruppen en rolle. Observasjoner og dokumentanalyse kan øke avstanden til kilden for opplysningene.

  1. 1«Metodisk feltarbeid: produksjon og tolkning av kvalitative data». Fossåskaret, Erik Fuglestad, Otto Laurits Aase, Tor Halfdan. Universitetsforl.. 1997.
  2. 2«Metodisk feltarbeid: produksjon og tolkning av kvalitative data». Fossåskaret, Erik Fuglestad, Otto Laurits Aase, Tor Halfdan. Universitetsforl.. 1997.

Læringsressurser

Kommunikasjon og samhandling