Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Kommunikasjon og samhandlingChevronRight
  5. Lag en god problemstillingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Lag en god problemstilling

Skal vi analysere en kommunikasjonssituasjon eller en samtale, skal vi finne nye ting og sette navn på det. Da må vi vite hva vi vil, hva vi skal finne, hva vi har funnet og kunne rapportere tilbake om hva vi har funnet.

Jente med spørsmålstegn over hodet. Illustrasjon.
Hva skal du studere?

Formål

Når du skal i gang med å undersøke en kommunikasjonssituasjon, er det nyttig å ha et formål.

  • Skal vi analysere en samtale?
  • Er det en kommunikasjonssituasjon som innebærer ulike kulturelle tilhørigheter?
  • Er kulturell identitet et tema?
  • Er det pragmatikken – språket i bruk - som er i fokus?
  • Eller er det ulike medier?
  • Språklige eller ikke-språklige uttrykksformer?

«Da Columbus reiste vest over havet, visste han ikke hvor han skulle; da han kom frem, visste han ikke hvor han var; da han kom hjem, visste han ikke hvor han hadde vært.» (Sitat av ukjent opphav.)

Slik kan det gå også for andre oppdagelsesreisende. En analyse av en kommunikasjonssituasjon eller en samtale er på mange måter å sammenlikne med en oppdagelsesreise.

Når man har klart for seg hva man ønsker å studere, kan man gå til neste skritt: formulere problemstillingen.

Problemstilling

"Jeg vil studere kulturforskjeller!"

Mange elever som tar dette kurset, synes at det er spennende å finne ut litt om kulturelle forskjeller og kommer til læreren med slike idéer. Men denne problemstillingen er helt umulig å følge opp slik som den står. For å komme videre med en slik problemstilling, må man «ta noen grep», som det heter. Vi skal gi noen konkrete tips.

Avgrensning

Innenfor fagfeltet kommunikasjon og kultur er det et vell av ideer å velge mellom. Men vi må avgrense hva vi vil studere, analysere og presentere. Avgrensingen er kanskje det viktigste «grepet» en må gjøre for å komme i mål med oppgaven.

Det kan være god hjelp å starte med en idémyldring i en gruppe, diskutere hva som er gjennomførbart, hvilke ressurser vi har og hvordan vi skal gå frem. Det er også alltid lurt å formulere på papir de ideene vi kommer frem til, de avgrensingene vi må gjøre, og de kildene vi kan bygge på.

Skal vi studere kommunikasjon og samhandlinger, er det viktig å foreta en avgrensning. Kulturforskjeller er et meget vidt begrep. Det omfatter forskjeller mellom Norge og Kina, Østlandet og Vestlandet, lege- og pasientkultur, lærer og elev, fastboende og innflyttere, gutter og jenter og ulike aldersgrupper.

Hva vil vi utforske?

Hva er det egentlig vi vil utforske? Her må vi gjøre valg. Det kan da være lurt å se på hva vi har muligheter for å finne noe ut av i løpet av den tiden vi har til rådighet. Vi har neppe mulighet til å dra til Kina og lære oss kinesisk for å forstå hvordan kinesere tenker og snakker. Her følger noen forslag:

Minoriteter i klassen

Men vi har kanskje noen etniske minoriteter i klassen, eller kanskje du selv tilhører en minoritet? Da kan vi for eksempel planlegge et gruppearbeid der de ulike elevene sammen kan bidra med noe fra sin egen bakgrunn i et felles opplegg som kan presenteres for klassen.

Hilseskikker

Vi kan søke noen temaer på Internett som det kan være morsomt å arbeide med. For eksempel kan vi finne ut hvordan folk fra ulike land hilser på hverandre. Hva sier de? Hvordan oppfører de seg? Tar de hverandre i hånden? Setter de håndflatene mot hverandre? Eller bukker de? Hvem bukker de for? Skal de berøre hverandre, eller skal kroppskontakt unngås? Hvilke ideer ligger bak de ytre skikkene?

Kleskultur og mattradisjoner

Er kleskultur og moter et tema? Matkultur? Spiseskikker? Hvor finner vi stoff om det? Kan vi foreta observasjoner i klassen eller i samfunnet omkring?

Musikk og musikkformer

Musikk og musikkformer er også et spennende felt. Sang, rytmer, dans og bevegelse. Hvordan er det med berøring eller ikke-berøring?

Analyse av film eller TV-program

Er analyse av en film eller et fjernsynsprogram et aktuelt studietema? Hvilken film og hvilket program vil vi se nærmere på?

Samtaleanalyse

Kanskje vil vi foreta en samtaleanalyse? Kan det være en ide å ta opp en samtale og analysere hva som sies? Eller kanskje lage en film? Film er et flott redskap for å studere både verbal og ikke-verbal kommunikasjon.

Kommunikasjon mellom ulike generasjoner

Kommunikasjon mellom eldre og yngre mennesker kan være et tema. Men også her må det foretas en avgrensing. Hvilke eldre? Hvilke yngre mennesker? I hvilke situasjoner?

Presisering

Mens vi arbeider med problemstilingen og kommunikasjon og samhandling, kan vi også forsøke å presisere hva vi egentlig vil. Det er en videreføring av avgrensningen.

Eksempel på en avgrensning og presisering

I stedet for å studere «Hilseskikker i forskjellige kulturer», kan vi avgrense problemstillingen ytterligere til «Norske og pakistanske hilseskikker».

Da kan det være lurt å formulere deltemaer som for eksempel: Hvordan hilser norsk og pakistansk ungdom på jevnaldrede? Hvordan hilser de på eldre? Er det forskjell på hvordan menn og kvinner hilser på personer av samme kjønn, motsatt kjønn? Hva uttrykkes verbalt? Hva uttrykkes ikke-verbalt? Hva er vanlige samtaleemner når man møter kjente, når man møter fremmede, personer av samme kjønn, motsatt kjønn?

Jo mer konkret vi kan formulere problemstillingen, og jo mer avgrenset og presis den blir, jo lettere blir det å gjennomføre datainnsamling, analyse og presentasjon. På bakgrunn av det vi har gjennomgått nå i denne og foregående artikler under temaet kommunikasjon og samhandling, kan vi oppsummere:

  • Problemstilling: «Vi vil presentere noe om kulturforskjeller.»
  • Avgrensning: «Vi vil velge å presentere noe om hilseskikker i ulike kulturer»
  • Presisering: «Vi vil se nærmere på norske og pakistanske hilseskikker»
  • Ny presisert problemstilling: Hovedtema «Norske og pakistanske hilseskikker»
  • Deltema: Hvordan hilser ulike aldersgrupper på hverandre?

Gjennomførbarhet

Allerede når vi formulerer problemstillingen må vi også tenke på hvordan studiet skal gjennomføres. Kan vi få svar på spørsmålene ved å gjøre:

  • Observasjoner?
  • Samtaler?
  • Datainnsamling i klassen?
  • Må vi ut i felten?
  • Må vi oppsøke bestemte målgrupper?
  • Må vi gjøre avtaler med bedrifter, organisasjoner eller andre for å få anledning til å gjennomføre studien og finne svar på problemstillingene?
  • Hvor lang tid vil det ta å få tillatelse til å komme inn i de instansene vi vil utforske?
  • Kan arbeidet gjennomføres ved datainnsamling på nettet? Må vi låne bøker på biblioteket? Må vi foreta innsamling av annen litteratur, tidskriftartikler eller aviser og magasiner?
  • Skal vi se på filmer eller lytte til musikk?
  • Er det ventetid på bøker og filmer som vi trenger? Eller kan vi få sakene straks?

Slike vurderinger kan være viktige for å vurdere gjennomførbarhet innenfor det tidsrommet vi har til rådighet.

Læringsressurser

Kommunikasjon og samhandling