Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Språk og samtaleanalyseChevronRight
  5. Symmetri og asymmetriChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Symmetri og asymmetri

Det er ikke alltid slik at begge parter kan styre samtalen i like stor grad. På skolen er det for eksempel ofte læreren som bestemmer emnet og er ordstyrer i en klassesamtale. Men en slik samtale kan også være en jevnbyrdig dialog.

Elever og lærer i klasserom. Foto.
Det er læreren som styrer klassesamtalen.

Symmetri

Med symmetri mener vi at det er balanse mellom de to samtalepartnerne. De har like mye makt og myndighet til å føre samtalen og drive den fremover. I en samtale mellom venner forventer vi at alle skal ha like mye rett til å komme til orde.

Asymmetri

Med asymmetri er det gjerne den ene som dominerer samtalen. Han har rett til å styre, starte og avslutte samtalen. Ofte er det slik at dette maktforholdet er slik på andre områder også. For eksempel kan det være slik i en samtale mellom en sjef og hans ansatte.

Maktforhold i klasserommet

I en klassesituasjon forventes det at læreren har makt til å styre samtalen med elevene. Det er læreren som starter timen, og elevene skal i utgangspunktet være stille inntil læreren åpner for elevenes tur ved å gi turtakingssignaler, for eksempel ved å stille spørsmål.

En klassesamtale kan lett bli en monologisk samtale, der læreren dominerer det som skal sies og ikke åpner for refleksjon, reaksjon, initiativ eller samhandling fra elevenes side.

En dialogisk samtale er det motsatte, der begge parter blir aktive i samtalen. I en klassesituasjon der for eksempel elevenes innspill blir sett på som like mye verdt som lærerens synspunkter, kan det bli dialog dersom det gis tid til refleksjon, undring og diskusjon.

Læringsressurser

Språk og samtaleanalyse