Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Språk og samtaleanalyseChevronRight
  5. Turtaking og overlappingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Turtaking og overlapping

Under en samtale opplever vi av og til at samtalepartnerne «snakker i munnen på hverandre». Det er uskrevne regler og normer som gjelder for hvem som skal snakke når. Dette kalles turtaking. Vi kan også overlappe hverandre.

Møte i Sikkerhetsrådet i FN. Foto.
Debatter i Sikkerhetsrådet i FN krever en ordstyrer.

Turtaking

I formelle debatter har vi gjerne en ordstyrer som sørger for at alle får sin tur med replikker som: «nå er det din tur til å snakke» eller «nå har han ordet». Dersom vi ikke har noen ordstyrer, må deltakerne selv bli enige om hvem som skal ha ordet. Det kalles turtaking.

Begrepet tur i en samtaleanalyse står for den perioden den ene personen snakker, og det er tydelig hvem som har ordet. Vi benytter oss av turtakingssignaler for å gripe ordet og styre samtalen mellom de som snakker sammen. Hvis den andre tar ordet mens den første har tur, oppleves det som en avbrytelse. Det regnes som uhøflig og kan skape irritasjon.

Vi bruker ord og tegn

Turtaking er altså en veksling mellom hvem som har ordet, og eksempler på turtakingssignaler kan være direkte henvendelse, bruk av blikk, mimikk, gester, stille et spørsmål, svare på et spørsmål, bruk av tonefall og trykk. Når en person snakker, må de andre beregne når han eller hun er ferdig med sin tur og komme raskt inn med en respons. Å forstå når man har kommet til turskiftepunktet, krever innsikt både i grammatikk og pragmatikk.

Eksempel på turtaking

I samtaleeksemplet vårt som vi har fulgt gjennom denne delen om samtaleanalyser er det programlederen, Dan Børge Akerø som har rett til å styre turtakingen. Han kommer med klare turtakingssignal når han stiller spørsmål i replikk 5, 7 og 10.

  1. DB: Vi skal se bilde av en russebuss – [Sodomitten].
  2. JO: [Jeg skal] ikke gå inn på det.
  3. DB: Det står også «de anstendige» (latter).
  4. DB: Her er en pansret utbrettsutgave av Koss. (stort smil)
  5. DB: Hvordan var russetida? (blikk-kontakt)
  6. JO: Fantastisk moro. Jeg fikk lov til å feste for første gang i mitt liv, og det var moro. (smil)
  7. DB: Var det ikke noen fest før det? Er det [riktig?](spørrende ansiktsuttrykk)
  8. JO: [Nei.] (rister svakt på hodet)
  9. JO: Ingen torde å si noe.. mhm. Russebilen var veldig spesiell, den bygde vi sjøl.
  10. DB: Var den alltid til å stole på? (stirrende)
  11. JO: !Nei, det var den ikke (latter). Så vi fikk ikke godkjent den for 17. mai-toget. Så vi snek oss inn der. Midt i toget stoppet den. Det var ikke bra.
  12. DB: !Jøss! (kast med hodet)
  13. JO: Men løsningen var en halv flaske vodka i forgasseren. Det gjorde hele greia, så kjørte vi videre…(latter).

De følges også av ikke-verbale turtakingssignaler som blikk-kontakt, spørrende ansiktsuttrykk og stirrende øyne. Se videoklippet her.

Overlapping

Noen ganger snakker vi i munnen på hverandre uten å ville det, fordi vi tror at en replikk er avsluttet, og da retter vi gjerne på oss selv ved å si «beklager, jeg avbrøt deg».

Det regnes som uhøflig å avbryte hverandres replikker, men i politikerdebatter ser vi ofte at politikerne avbryter hverandre og programlederen må gripe inn og styre hvem som har ordet. Når to snakker samtidig, kaller vi det overlapping.

Overlapping står i samtaleanalyse for samtidig tale ofte i forbindelse med turskifte. Forskning viser at jenter har større tendenser til overlapping enn gutter. De «snakker i munnen» på hverandre, men klarer likevel å fortsette en naturlig samtale.

Eksempel på overlapping

I eksemplet vårt over ser vi at det er overlapping i replikk 1 og 2 markert med klammer: [Sodomitten]-[Jeg skal…], og i 7 og 8: [Riktig?] - [Nei.]

Læringsressurser

Språk og samtaleanalyse