1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Språk og samtaleanalyseChevronRight
  5. SpråkhandlingssekvenserChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språkhandlingssekvenser

I en samtale vil vi hele tiden tilpasse ytringene våre til hverandre, og til noen typer språkhandlinger er det knyttet bestemte forventninger til oppfølging. Noen språkhandlinger hører sammen. Det skal vi se på her.

Formell eller uformell samtale? Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon i samtale med to jenter i forbindelse med kampanjen Kicking AIDS Out under den internasjonale aids-konferansen i Toronto i 2006.

Dersom noen gratulerer deg med dagen, sier du takk. Vi kan si at disse språkhandlingene inngår i sekvenser, de hører sammen i par, slik som:

  • spørsmål – svar
  • hilsen – hilsen
  • anmodning – samtykke/avvisning
  • tilbud – akseptering/avslag
  • gratulasjon – takk
[1]

Ytringer skaper forventninger

Dersom en språkhandling av den første typen blir ytret, skapes det forventninger om at partneren skal følge opp med en språkhandling av den andre typen. Hvis vi hilser og ikke får noen hilsen i retur, vil vi undre oss over at den andre ikke hilste. Var hun uoppmerksom? Kjente hun meg ikke igjen? Var hun fornærmet for noe? Jeg kan ikke huske at hun har noen grunn til det.

I intervjuer med politikere er det ganske vanlig at de ikke svarer på det de ble spurt om, men begynner å snakke om noe annet. Var spørsmålet for nærgående? Prøver de å «ro seg unna» vanskelige ting?

Eksempel på sekvenser

Se på dette samtaleeksempelet fra Klassefesten med Johan Olav Koss (JO) og Dan Børge Akerø (DB) snakker om russebilen til Koss:

  1. DB: Vi skal se bilde av en russebuss – [Sodomitten].
  2. JO: [Jeg skal] ikke gå inn på det.
  3. DB: Det står også «de anstendige» (latter).
  4. DB: Her er en pansret utbrettsutgave av Koss. (stort smil)
  5. DB: Hvordan var russetida? (blikk-kontakt)
  6. JO: Fantastisk moro. Jeg fikk lov til å feste for første gang i mitt liv, og det var moro. (smil)
  7. DB: Var det ikke noen fest før det? Er det [riktig?](spørrende ansiktsuttrykk)
  8. JO: [Nei.] (rister svakt på hodet)
  9. JO: Ingen torde å si noe.. mhm. Russebilen var veldig spesiell, den bygde vi sjøl.
  10. DB: Var den alltid til å stole på? (stirrende)
  11. JO: !Nei, det var den ikke (latter). Så vi fikk ikke godkjent den for 17. mai-toget. Så vi snek oss inn der. Midt i toget stoppet den. Det var ikke bra.
  12. DB: !Jøss! (kast med hodet)
  13. JO: Men løsningen var en halv flaske vodka i forgasseren. Det gjorde hele greia, så kjørte vi videre…(latter).

Linje 1 til 4 er en innledning til en dialog om russetiden og russebilen. Linje 5-6 er spørsmål og svar, likeså linje 7-8. Men i linje 9 brytes spørsmål og svarsekvensen, idet JO leder inn på et nytt tema: russebilen som følges opp av spørsmål og svar i linje 10 og 11.

Eksempel på språkhandlinger

Vi delte språkhandlingene inn i fem klasser etter hva som er deres kommunikative poeng:

  • konstativer
  • direktiver
  • kommissiver
  • ekspressiver
  • klassifiseringer.

I samtaleanalysen kan en gjerne trekke inn disse synspunktene og se om replikkene kan klassifiseres i noen av disse klassene.

Konstativer

I eksemplet vårt kan vi se at første setning er en utsagnssetning som kan klassifiseres som et konstativ: «Vi skal se bilde av en russebuss – Sodomitten.»

Direktiver

Replikk 5: «Hvordan var russetida?» og 7: «Var det ikke noen fest før det? Er det riktig?» er spørresetninger som kan klassifiseres som direktiver.

Kommissiver

Replikk 2: «Jeg skal ikke gå inn på det.» er et kommissiv, JO legger premisser for fremtidig handling (som for øvrig ikke ble fulgt opp).

Ekspressiver

Replikk 12: «!Jøss!» er tydelig en ekspressiv, muligens også 11: «!Nei, det var den ikke (latter)..» siden den uttrykkes med emfatisk trykk og latter om kan skyldes en følelsestilstand.

Vi finner ikke klassifiseringer i denne samtalesekvensen.

  1. 1«Språklig samhandling: innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse». Jan Svennevig. Cappelen akademisk forl. 2009.

Læringsressurser

Språk og samtaleanalyse