1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Språk og samtaleanalyseChevronRight
  5. Språk som kommunikasjonssystemChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språk som kommunikasjonssystem

Språket er et kommunikasjonssystem. Det vil si at det er et system for utveksling av meldinger eller ytringer (tegn, ord, signaler, handlinger) som er standardisert innenfor et samfunn. Gjennom oppveksten lærer vi om språkets form og funksjon.

Hva fyller vi snakkeboblene med?

I kommunikasjonssystemet inngår:

  • språkets form (grammatikk, vokabular, uttale)
  • språkfunksjoner (det vi vil oppnå med det vi sier eller skriver)
  • kroppsspråk (gester, mimikk osv.)
  • kulturelle aspekt (personlighet, rolleforhold, kulturelle mønster, osv.)
  • kommunikasjonsstrategier (teknikker for å supplere når kompetansen ikke strekker til).

I tillegg kommer den kommunikativ kompetansen, som er evnen til å forstå og på en hensiktsmessig måte bruke et slikt kommunikasjonssystem.[1]

Vi skal her se nærmere på språkets form og funksjoner, samt noen kommunikasjonsstrategier vi bruker når vi ikke finner rett ord.

Språkets form

Når et barn lærer sitt morsmål, betyr det at det lærer kommunikativ kompetanse til å takle alle aspekter ved kommunikasjonssystemet.

Når det har lært mange ord, vet hvordan de uttales og kan bruke dem på en grammatisk korrekt måte (kanskje uten å kjenne de formelle reglene i grammatikken), har det fått kompetanse i språkets form.

Eksempel

Når et barn skal si en setning, velger hun ord fra sitt ordforråd, setter dem sammen til en ytring, velger bøyningsformer, og uttaler dem på den måten hun har lært. Ytringen «Jeg vil ha en stor is» avdekker at hun har en semantisk kompetanse (ordenes betydning), og også syntaktisk (setningsoppbygning), morfologisk (bøyning) og fonologisk (uttale) kompetanse.

Språklæring kan ses på som en form for forhandling. Barnet må i samspill med andre finne frem til ord og uttrykksformer som omgivelsene forstår. Det etableres enighet om hva ordene og ytringene betyr.

Barnet lærer språket ut fra behovet for å kommunisere, oftest på en uformell måte ved at de voksne retter på det som sies, gjentar uttrykk og reagerer på utsagn fra barnet og dermed bekrefter den felles mening som gradvis bygges opp i samspillet. Se også artikkelen Å lære seg nye språk fra KK1.

Språkets funksjon

Fra vi er barn lærer vi gradvis å bruke de riktige ordene i forhold til språkets funksjon. Vi vet når det passer å si «Ha det!», «Vi ses!» eller «Takk for nå, farvel og lykke til!». Det tar tid å lære slike variasjoner og ulike nyanser både på sitt eget språk, og ikke minst på et fremmed språk. Derfor vil det ofte være slik at vi i den første fasen bruker et forenklet språk, slik som barn bruker et barnespråk.

Eksempel

Mange innvandrere har uttrykt sin frustrasjon over at det de vil si er «voksent tenkt» med flere nyanser, men når det skal uttrykkes, oppfattes det som barnespråk, eller som uttrykk for at de er mindre intelligente, bare fordi de ikke finner de riktige begrepene på det fremmede språket. Det tar tid å lære å bruke språket funksjonelt.

Tre språkfunksjoner

Professor i språklig kommunikasjon, Jan Svennevig, opererer med tre språkfunksjoner som kan være nyttige redskap når vi skal analysere samtaler:

  • ekspressiv funksjon: å uttrykke tanker, holdninger og følelser
  • referensiell funksjon: å si noe om verden, objekter og prosesser
  • mellommenneskelig funksjon: å utføre en språkhandling som uttrykker relasjoner mellom samtalepartnerne.[2]

Den ekspressive språkfunksjonen

Den ekspressive språkfunksjonen formidler språkbrukerens tanker, holdninger og følelser. Den viser tilbake til den som snakker og det forhold han eller hun har til dem han/hun snakker om. Taleren kan uttrykke sikkerhet, usikkerhet eller sannsynlighet. Taleren kan også uttrykke ønskelighet, nødvendighet eller tvil.

Den referensielle språkfunksjonen

Den referensielle språkfunksjonen viser til hva saken handler om. Taleren refererer til verden omkring, objekter, omstendigheter og prosesser og setter dem i forhold til hverandre. Språket er ikke bare en beskrivelse av virkeligheten, språket skaper også virkelighet ved at det setter navn på ting og prosesser som kan drøftes videre.

Den mellommenneskelige språkfunksjonen

Den mellommenneskelige språkfunksjonen, eller relasjonelle funksjonen, viser til forholdet mellom deltakerne. Enhver ytring har en adressat, en mottaker, enten det er uttrykt eller ikke i tekst eller tale. Det kan være et individ eller en gruppe mennesker. En ytring vil være tilpasset den vi snakker til og si noe om hvilket forhold vi har til ham eller henne. Det vi sier vil også uttrykke hva vi ønsker å oppnå: få den andre til å gjøre noe, eller at vi vil gjøre noe for vedkommende eller om det vi sier rett og slett er en informasjon.

Kommunikasjonsstrategier

Kommunikasjonsstrategier er teknikker vi tyr til når kompetansen ikke strekker til eller når vi ikke oppnår ønsket kommunikasjon. Mange av oss kjenner situasjonen når vi har glemt et navn eller ikke vet hva ting heter: «Du vet … hun som bor i det gule huset på hjørnet.» Slike kommunikasjonsstrategier bruker vi ikke minst når vi skal snakke på et språk vi ikke behersker helt.

I stedet for å bruke enkle norske ord som «vanskelig» og «trist» vil en engelsktalende som skal lære norsk, i en begynnerfase heller bruke ord som «komplisert» og «deprimert», fordi de tilsvarer de engelske ordene «complicated» og «depressed». Det er en strategi for å unngå vanskeligheter.

Andre strategier kan være bruk av

  • synonymer: ord med samme eller nesten samme betydning, for eksempel «løpe» og «springe»
  • antonymer: ord med motsatt betydning, for eksempel «kort/lang», «kald/varm», «far/mor»
  • parafraser: det vil si omskrivinger med andre ord som i dette eksempelet: «kniv og gaffel er redskaper en bruker når en spiser».
  1. 1«Kommunikasjon i språkundervisningen». Gerd Manne Hazel Helleland. Fag og kultur. 1991.
  2. 2«Språklig samhandling: innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse». Jan Svennevig. Cappelen akademisk forl. 2009.

Læringsressurser

Språk og samtaleanalyse