1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Ulike analysemodellerChevronRight
  5. DiskursbegreperChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Diskursbegreper

En diskursanalyse er ganske kompleks. Vi har i KK3 introdusert noen nye begreper, som representasjoner, posisjoner, monumenter og sosial konstruksjon. Nå skal vi anvende begrepene på en konkret diskurs.

Er det rett eller galt å akseptere utenlandske flagg i 17.-mai-tog? Se nærmere på diskursen om dette temaet.

Det er ikke sikkert at alle de nedenstående begrepene er like aktuelle i enhver analyse. Analytikeren må velge hva han/hun vil fokusere på ut fra det tema som skal analyseres.

Ti-trinns-modell for diskursanalyse

For å forstå hva begrepene innebærer, har vi laget en ti-trinns-modell for en diskursanalyse. Temaet vi har valgt for å illustrere analysen er den offentlige diskursen om bruk av utenlandske flagg i 17. mai-tog i 2008.

Debatten om 17. mai og flagg.

Noen tekster vil utpeke seg som forankringspunkter for diskursen. Disse tekstene kalles monumenter. Grunnloven kan oppfattes som et monument i norsk rettspraksis.

Hvert trinn i modellen er forklart og utdypet i eksemplet:

Trinn Aktuelle diskurs- begreper Forklaring Eksempel på tema for diskursanalyse (lesning av samfunnet som tekst)
1 Problemstilling Finne ut hva man ønsker å undersøke Er det rett eller galt å akseptere utenlandske flagg i 17.-mai-tog?
2 Avgrensing Avgrense tema til noe som kan gjennomføres på den tiden man har til rådighet. Både tema, tidsperiode, sted eller område må avgrenses

Tema: 17.-mai-flagg i barnetog.

Tidsrom: Våren 2008.

Sted: Oslo.

3 Kilder Presse, medier, internett Aftenposten debatt og tilsvarende sider og blogger
4 Representasjoner

Finne ut hvordan fenomenene representeres for oss gjennom språk, kategorier, slagord, sosial praksis. Konkurrerende virkeligheter presenteres

Foreta innholdsanalyse: hvilke meninger ligger under?

Noen argumenter som presenteres:
  • Norge for nordmenn!
  • 17. mai er Norges nasjonaldag, da vil det være urimelig å bruke andre lands flagg.
  • Norge er et land som står for ytringsfrihet og demokrati. Når vi feirer frihetens dag er det fritt frem også for andre å vise sin identitet.
  • Ingen skal tvinges til å bære det ene eller det andre flagg: fritt valg.
  • I Wergelands ånd: La barna flagge slik de vil selv!
  • 17. mai er festdag, ikke forbudsdag!
  • Det er riktig at minoritetene får markere sin bakgrunn og kultur.
  • Kun det samiske flagg kan godtas.
  • De fra «Sharia-land» bør lage seg sitt eget tog og ikke bruke det korsmerkede norske flagget.
5 Posisjoner Institusjonalisering Religionskonflikt
  • Bystyrets posisjon.
  • Muslimsk Råd uttaler seg.
  • Hva dominerer diskursen? Hva er regulariteter – sosial praksis som opprettholder diskursen?
6 Monumenter

Forankringspunkter for diskursen

Lokalisere konflikttemaene

  • Norskhet.
  • Minoriteter.
  • Ytringsfrihet.
  • Grunnloven.
Kritisk drøfting av tekstene.
7 Identitet Identitet som relasjonell

Hvem er «vi»? «Oss» og «Dem».

Vår identitet blir til i møte med andre.

Multippel identitet, gruppeidentitet.

8 Makt

Hvem har definisjonsmakt?

Hegemoni

Kommune/bystyret. 17. mai-komiteen.

Juridiske maktmidler: Lovverk.

Kulturelle maktmidler: Tradisjoner.

9 Tid

Varighet:

Når?

Hvor lenge?

Og etterpå?

Foranledningen: Hvorfor kom debatten opp?

Virkelighetsoppfatning oppstår, utvikler seg over tid, sprer seg, blir brennaktuell, endres, og etter en tid er problemstillingen uaktuell

10 Sosial konstruksjon

Endring

Helhetsperspektiv

Hva fører til endringer?

Handlingsbetingelser er i stadig fluks – forandring, bevegelse, omkalfatring

Valg av analyseredskaper vil avhenge av hva slags diskurser som skal studeres. Denne modellen kan i hvert fall sette oss på sporet av viktige begreper ved bruk av diskursanalyse.

Læringsressurser

Ulike analysemodeller