Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Ulike analysemodellerChevronRight
  5. Forståelse i menneskelige møterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forståelse i menneskelige møter

I møtet med andre mennesker med andre forståelseshorisonter må man være åpen for gjensidige justeringer og tilpasse sine horisonter til hverandre. Dette kaller kommunikasjonsforskeren Gadamer horisontsammensmeltning.

Ung mann som hopper over bergsprekk. Foto.
Hvordan ser din forståelseshorisont ut?

To mennesker forstår hverandre når de har fått sine horisonter til å smelte sammen, det vil si at de er blitt enige. Gadamer sier at forståelse er en kunst.

Intersubjektiv forståelse

Vi har evnen til å klatre over våre egne horisonter og se inn i andres horisonter. Denne evnen gir mulighet til å skape intersubjektiv forståelse i situasjoner der vi møter andre med andre kulturelle og språklige universer, med andre meninger og symboler. (Intersubjektiv betyr mellom subjektene-personene.)

Det er denne evnen som gjør horisontsammensmelting mulig i interkulturelle møter. Evnen til empati, å sette seg selv i den andres sted, er nøkkelen til å forstå at andre kan oppleve verden og livet på andre måter enn oss selv.

Interaksjon fører til nyskapning

Forståelsesfasen, som er fase 2, står sentralt i denne modellen. Det er i interaksjonen, møtet mellom horisonter, at nyskapningen skjer gjennom kommunikasjon, handlinger, språkspill, bruk og produksjon av ting, bruk av symboler og nyskapning av mening. Refleksjonen bidrar til fortolkning, testing av grenser, skapelse av identitet og nye relasjoner.

Lukket og åpen kommunikasjon

Muligheten for forståelse, manglende forståelse eller misforståelse avhenger av hvilke holdninger de møtende personene har i forhold til hverandre. Vi skal se på to muligheter, lukket og åpen kommunikasjon:

Lukket kommunikasjon

Kommunikasjonen blir lukket dersom partnerne ikke åpner for intersubjektiv produksjon av mening. Dersom de holder seg til sine egne forforståelser eller stereotypier om de andre, skjer det ikke noen horisontsammensmelting. Den som bare tar imot det som bekrefter tidligere stereotypier, beholder sine fordommer. Vi har tidligere kalt fordommer for frosne stereotypier. De har en tendens til å bli selvoppfyllende profetier.

Manglende åpenhet kan føre til fastlåste oppfatninger av verden omkring, roller og institusjoner. Resultatet blir ofte mistillit og mistanke, som kan utvikle seg til etnosentrisme, og det som verre er: rasisme og vold.

Åpen kommunikasjon

I dette tilfellet går partnerne inn i en intersubjektiv «jeg»-«du»-relasjon som åpner for produksjon av mening. Partnerne åpner sine forståelseshorisonter. Det kan føre til at tidligere forforståelser, stereotypier og fordommer blir satt til side. I stedet blir forforståelser, stereotypier og fordommer spilt mot hverandre gjennom handlinger, tale og refleksjoner for å teste ut gyldigheten av kulturelle forforståelser, kulturelle selvforståelser og erfaringsposisjoner.

Tidligere forforståelser blir utfordret og konfrontert med andre forståelser og fortolkninger. Det åpnes for en prosess der individet forsøker å finne en gyldig forståelse sammen med den andre. Det er en utprøvning eller testing av hverandres forforståelser i møte med den andre.

Samtalepartnere som er åpne overfor hverandre, forsøker å trenge inn i hverandres meningsuniverser. Det gjøres ved å tolke tegn og meldinger som blir kommunisert både verbalt og ikke-verbalt. Produksjon av ny mening blir da mulig. Siden mening er konstruert i samspill mellom mennesker, åpner kommunikasjonen for en horisontsammensmeltning eller felles produksjon av mening.

Møtet mellom mennesker som åpner seg for hverandre, skaper grobunn for nye meninger, nye holdninger, nye innsikter og ny identitet.

Felles erfaringer forenkler kommunikasjonen

Dersom begge partene tilhører det samme språksamfunnet, vil produksjonen av mening lettere finne sted. Dersom man deler kontekst, tidligere erfaring og relasjoner til andre mennesker, er det lettere å oppnå intersubjektiv forståelse.

Men dersom partnerne ikke deler det samme formelle språk, finnes det som regel et uformelt språk som kan aktiviseres: kroppsspråk, kroppstegn, enkle ytringer som kan tolkes av den andre. Alle mennesker har språk som gjør det mulig å søke en felles plattform av tegn og meldinger som kan bidra til meningsproduksjon.

Uvilje

En liten bemerkning til slutt: Det er ikke alltid at mennesker sikter på forståelse. Av og til uttrykker en seg uklart med vilje for å åpne for ulike tolkninger og tvetydighet. Mange politikere og andre er dyktige til å omgå direkte spørsmål som dreier seg om kontroversielle saker.

Læringsressurser

Ulike analysemodeller