1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Ulike analysemodellerChevronRight
  5. Hermeneutiske analysemodellerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hermeneutiske analysemodeller

Når forstår du, og hva skal til for at du kan si at du forstår? Vi sier vi forstår noe når vi gjennom fortolkning oppnår en tilfredsstillende forklaring av ulike fenomener, tekster eller prosesser. Vi skal se nærmere på begrepet forståelse.

Forståelseshorisonten er formet av det vi har erfart og lært i livet.

Uttrykket kommer fra gresk mytologi. Hermes var ikke bare gudenes budbringer, men også den som uttrykte, forklarte og fortolket gudenes budskap slik at mottakeren kunne forstå dem.[1]

Gadamers hermeneutikk

Mange analysemodeller er utviklet som ulike forklaringsmodeller. Her skal vi presentere en modell som bygger på den tyske filosofen Hans Georg Gadamers hermeneutikk. Vi skal først beskrive hva som skjer på individnivå, deretter skal vi se hvilke konsekvenser dette får når ulike individer eller enkeltmennesker, møtes og kommuniserer med hverandre.

Finn ut mer om Hermes sin rolle i gresk mytologi. Hvorfor tror du akkurat han har blitt opphav til navnet på denne fortolkningsmodellen?

Forståelse på individnivå

«Det er en fordom å tro at man ikke har fordommer», sa Hans Georg Gadamer som er opphavsmann til den hermeneutiske kommunikasjonsmodellen. Vi har ikke noe nøytralt ståsted, sa han videre, hvorfra vi kan godta noen av våre forutsetninger og forkaste andre.

Ordet fordom oppleves av mange som et negativt ladet uttrykk. Derfor satte Gadamer bindestrek i ordet «for-dom», for å frigjøre oss fra den vanlige negative forståelsen av «fordom».

Vi vil bruke ordet forforståelse for å gjøre det enda tydeligere hva dette handler om. Forforståelse er en stilltiende forståelse man har av seg selv, andre og ulike fenomen inntil man får vite noe mer.

Gadamer innførte også ordet forståelseshorisont:

«Forståelseshorisonten er de oppfatninger og holdninger som vi har på et gitt tidspunkt, bevisste og ubevisste, og som vi ikke har vår oppmerksomhet rettet mot».[2]

Hva vi regner som viktig, hva vi er interessert i, avhenger av våre forutsetninger: våre oppfatninger og holdninger. Ingen av oss er «blanke ark». Vi har gjennom vår oppvekst og erfaring fått med oss en rekke forforståelser både om oss selv og «de andre», om hva som er rett og galt, stygt og pent, hva som er verdifullt, og hva som ikke er det, kort sagt: vi er kulturmennesker.

Den danske kommunikasjonsforskeren Iben Jensen har utviklet et analyseredskap inspirert av Gadamers teori om forståelseshorisont. Hun skiller mellom kulturell forforståelse, kulturell selvforståelse og våre erfaringsposisjoner. Disse kan være gode innfallsvinkler til våre forforståelser som til sammen danner vår forståelseshorisont.

Kulturell forforståelse

Den forenklede forståelsen vi har om grupper av mennesker som vi ikke selv er en del av, kaller den danske kommunikasjonsforskeren Iben Jensen kulturell forforståelse: Kulturell forforståelse er den kunnskap, opplevelser, følelser og holdninger som vi har overfor grupper av mennesker, som vi ikke deler kulturelt fellesskap med.

Eksempel

Iben Jensen foretok intervjuer og noterte ned hva unge mennesker sa om «de andre»:

  • drikker mye, røyker mye hasj, fester ofte
  • er umoralske, de går til sengs med alle
  • holder ikke avtaler med foreldrene
  • bryr seg ikke om familiens ære
  • bryr seg ikke om sin religion
  • er ofte rasister og nynazister

og

  • guttene får ikke røyke, drikke og gå ut med jenter
  • guttene er meget voldelige
  • får ikke lov til å overnatte hos andre når de er 13
  • kan være lovet bort til ekteskap allerede når de blir født
  • jentene kan giftes bort til en 50-åring
  • jentene får ikke lov til noe
  • guttene kan gjøre hva som helst
  • er undertrykt på grunn av «hijab» og familietradisjon

Det er neppe noen tvil om hvilke grupper som her uttaler seg om «de andre». Dette er den type kulturelle forforståelser man har om «de andre». Slike forforståelser svarer til stereotypier om «de andre» som vi har omtalt tidligere.

Kulturell selvforståelse

Kulturell selvforståelse er hvordan man oppfatter seg selv. Kulturell forforståelse og kulturell selvforståelse er gjensidig avhengig av hverandre. Når vi konstruerer «de andre», skriver vi også en fortelling om oss selv, især om hvordan vi ikke er.

Når vi sier at svenskene er dumme og at danskene ikke vet hva som er foran og bak på en ski, så sier vi samtidig at vi er selv smarte og flinke i vintersporten.

Når vi beskriver samfunnet, beskriver vi oftest ikke samfunnet slik det er, men snarere hvordan det burde være. Når vi sier at Norge er en ener i likestilling mellom kjønnene, så uttrykker vi oss på et prinsipielt grunnlag. Det er riktig at vi på mange måter er kommet langt når det gjelder likestilling mellom kjønnene, men ved å komme med slike generelle uttalelser overser vi at det fortsatt finnes mye mannsdominans, og at vi ennå ikke har klart å få til likelønn for mann og kvinne i det norske samfunnet.

Kulturell selvforståelse er altså en idealisert beskrivelse av den gruppen vi selv tilhører. En slik selvforståelse blir først aktuell når vi møter «de andre».

Erfaringsposisjoner

Med erfaringsposisjoner forstås kroppslige og bevisste erfaringer som en person har fått fra sine forskjellige sosiale plasseringer i samfunnet.[3]

Den danske kommunikasjonsforskeren Iben Jensen intervjuet unge med forskjellig sosial bakgrunn. Mens etniske danskers erfaringer oftest var lett å kjenne igjen, var noen minoriteters erfaringer helt uforståelige. Det ble da klart for henne at de erfaringer vi har avhenger av:

  • oppvekst
  • sted
  • kjønn
  • alder
  • familiens sosiale posisjon

Det er særlig viktig å være klar over dette i et land som Norge der vi er opptatt av at alle mennesker skal få samme behandling alle steder. Men en direktør på besøk hos legen kan ha fått andre erfaringer enn en arbeidsløs innvandrer har fått på det samme legekontoret. Erfaringer fra det offentlige rom, som besøk på diskoteker eller handlesentra, kan for minoriteter være forskjellige fra det etniske nordmenn opplever. Slike erfaringer er det viktig å være klar over.

Eksempel

I et intervju fortalte en etnisk dansk pike at det ikke var rasisme i hennes by. Hun forklarte at hun hadde en venninne som var adoptert, og når hun gikk i byen sammen med venninnen, hørte de aldri rasistiske bemerkninger. En gutt med minoritetsbakgrunn fortalte fra den samme byen at han opplevde at det ofte var noen som ropte etter han.[4]

Erfaringer er alltid subjektive, men i dette eksemplet er det ikke tvil om at begges opplevelser er riktige. Fordi de har forskjellig etnisk bakgrunn, kjønn og sosial bakgrunn, har de vidt forskjellige erfaringer i den samme byen.

  1. 1«Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi». Jon Elster Føllesdal, Dagfinn Walløe, Lars. Universitetsforl.. 1996.
  2. 2«Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi». Jon Elster Føllesdal, Dagfinn Walløe, Lars. Universitetsforl.. 1996.
  3. 3«Grundbog i kulturforståelse.». Jensen, Iben. 2005.
  4. 4«Grundbog i kulturforståelse.». Jensen, Iben. 2005.

Læringsressurser

Ulike analysemodeller