1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Ulike analysemodellerChevronRight
  5. Språk og meningChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språk og mening

Hvorfor kaller vi husdyret med pels, klør og lang hale for katt, og hvorfor bruker vi akkurat tegnene K-A-T-T når vi skal skrive om dette dyret? Vi skal se nærmere på forholdet mellom tegnet, tanken og selve objektet.

Språk kan forstås som et tegnsystem. Tegnet representerer noe annet enn seg selv. Det peker til en referent, som er noe annet enn tegnet. Referenten behøver ikke være en konkret gjenstand; det kan også være noe abstrakt eller et annet tegn.

Tegn, tanke og objekt

De britiske forskerne Ogden og Richards har laget en trekantmodell for å illustrere hvordan meninger blir til.

Ogden og Richards analysemodell.

Referenten (objektet)

Modellen viser den konkrete tingen eller objektet. Det er her en helt konkret sak: en katt. Egentlig skulle vi hatt en levende katt og ikke bare bilde av en katt. I Ogden & Richards’ modell kalles denne katten en referent. Denne referenten gir oss en forestilling (en mening, en tanke) om katt i vårt hode.

Tegnet

Øverst i trekanten ser vi tegnet for katt i form av sammensetningen av bokstavene «KATT». For å vise at også andre tegn kan inngi tanken «katt», har vi satt inn det engelske ordet «CAT» og katt på kiswahili (språket de bruker i Tanzania og Kenya) «PAKA» og det kinesiske skrifttegnet for katt:

Dette tegnet fungerer på samme måten for kineserne som bokstavsammensetningen «K-A-T-T» for oss. Synet av tegnet gir tanken «katt» i hodet til kineserne.

Forholdet mellom tegn, tanke og objekt

Forbindelsen mellom tegn og ting (referent) er anvist som en stiplet linje. Mens det finnes en direkte forbindelse mellom tanken og tingen, og mellom tanken og tegnet, er tegnet vilkårlig valgt.

Med «vilkårlig» menes det at valget av tegn er kulturelt betinget. Vi kunne like gjerne brukt bokstavkombinasjonen «SAKK» for å henvise til dyret, dersom vi hadde blitt enige om det. Ordet «KATT» har ikke annen forbindelse med dyret enn at vi i en norsk kulturkrets bruker dette ordet når vi skal referere til dette pattedyret. Det er en såkalt konvensjon, noe vi er blitt enige om i tidens løp.

En engelskmann ville ha brukt meldingen «CAT», en tanzanianer «PAKA», og en kineser ville brukt dette tegnet for å representere det samme dyret:

Uten kjennskap til det kinesiske tegnet for katt, ville vi ikke fått noe ut av det. Vi er «analfabeter» i Kina. En som ikke kjenner de latinske bokstavene vi bruker, altså en analfabet, vil heller ikke kunne tyde ordet KATT.

I Ogden og Richards’ trekant kan vi si at det er en direkte forbindelse mellom tegnet (symbolet) og den mentale forestillingen, og mellom tanken (meningen) og den materielle referenten (objektet), mens det bare er en indirekte forbindelse mellom tegnet og objektet. Det modellen viser, er at ulike tegn kan stå for den samme mentale forestillingen.

Abstrakte begreper

Referenten behøver ikke være en materiell gjenstand, en ting. Det kan selvsagt også dreie seg om abstrakte begreper som vi har mentale forestillinger om, slik som høflighet, kjærlighet, individualisme og autoritetstro. Den mentale forestillingen behøver heller ikke å vise til materielle ting. Den kan også henvise til ting som bare eksisterer i fantasien og mytologien slik som «heks» og «enhjørning».

Eksempel

Heradstveit og Bjørgo påpeker at hekser har en sosial eksistens for de som tror på dem «noko som blei ubehagelig klart for dei som gjennom historia vart brende som heksar».[1]

Tegnmodellen kan være nyttig som en teori om hvordan vi gir navn til ting i våre omgivelser og hvordan vi danner oss mentale forestillinger som vi kan bruke til å tenke med.

  1. 1«Politisk kommunikasjon: introduksjon til semiotikk og retorikk». Heradstveit, Daniel Bjørgo, Tore. Tano Aschehoug. 1992.

Læringsressurser

Ulike analysemodeller