Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Medier ChevronRight
  5. Digitale medierChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Digitale medier

Det som først og fremst karakteriserer de digitale mediene er at det skriftlige, visuelle, auditive og audiovisuelle smelter sammen og må behandles under ett. Tekst, grafikk, foto, lyd og levende bilder kan alt digitaliseres og overføres til forskjellige medier.

Mobiltelefon med bilde av en jente som har sosiale medier i en tankesky. Foto.

Konvergens

Datamaskinene og nyere mobiltelefoner håndterer alle disse mediene. Grensene mellom radio, fjernsyn, Internett og mobiltelefon er ikke så tydelige som de var før. På en multimedietelefon, slik som for eksempel iPhone, har vi adgang til alle disse mediene på ett sted. Dette fenomenet kalles konvergens; mediene smelter sammen.

Fra broadcasting til broadcatching

Konvergensutviklingen er ikke fullført før mediene er fullt ut integrerte. Med bredbåndteknologien (datanett med svært høy kapasitet) fungerer lyd- og bildeterminalen som kombinert data- og tv-skjerm.

Nettet rommer for eksempel e-post, pratekanaler og diskusjonsgrupper, avissider, musikk, spillefilmer og radio- og tv-utsendelser innenfor et felles estetisk uttrykk. Vi har, med Nicholas Negropontes (1995) ord, gått fra broadcasting til broadcatching.[1]

Fra "push" til "pull"

I stedet for passivt å ta imot sendinger som kringkastes fra en avsender, kan vi nå aktivt oppsøke og velge det som vi selv ønsker å se og høre; de smale interessene finnes også på nettet. Noen har kalt overgangen fra passiv mottaker til aktiv deltaker for en overgang fra «push» til «pull»:

"Nettets hentemodus har tradisjonelt stått i opposisjon til etermedienes sendemodus, «push» og «pull». Til pull-mediene kommer leseren med en bestemt motivasjon. Brukeren har et spørsmål og søker et svar […] I push-medier er det annerledes: Noen har et budskap og søker et publikum, eller - om man vil – noen har et produkt og søker et marked."[2]

Reklamen har vært et tradisjonelt push-medium. Med dagens teknologi kan brukervanene ofte kartlegges. Såkalte informasjonskapsler, cookies, som legger seg inn i mottakernes datamaskiner, kan sende meldinger tilbake til avsenderen om hvilke nettsteder brukeren oppsøker, slik at også reklame på nettet kan skreddersys til brukeren, noe som kommersielle interesser har tatt i bruk.

Fra analog til digital

Trykkeri. Foto.
Trykkeri med blysats

De digitale mediene kjennetegnes ved at de benytter binære signaler, det vil si signaler med to nivåer: strøm eller ikke strøm, oftest markert med tallene 1 eller 0. Et digitalt signal er derfor diskontinuerlig, det består av et endelig antall nivåer (som trinn i en trapp) i motsetning til et analogt signal, som er trinnløst, kontinuerlig.

Digitalisering innenfor tradisjonelle medier har allerede pågått lenge. Digitale ur kan ofte også vise en analog urskive. Allerede CD-spilleren, som kom i 1980-årene, bygde på at musikk kan representeres som enere og nuller, det vil si digitalt. Digital tekstfremstilling har for lengst gjort typografene, som brukte støpte blytyper i trykkeriene, arbeidsløse.

Kinofilmene blir nå digitale og kan sendes ut fra en sentral til de lokale kinoene. De kan kjøre filmene kort tid eller lengre tid etter som publikumsinteressen tilsier. De behøver ikke lenger sende filmrullene til andre brukere.

Digitalisering fører til konvergens, ulike filer kan kjøres på de samme plattformene, som vi har sett.

Skjermtekster

Skjermtekst er tekster som produseres, distribueres og lagres som tallkoder, altså digitalt. De blir blir fullt meningsbærende bare når de avleses på dataskjerm.[3]

Slike tekster kan utnytte viktige mediespesifikke virkemidler: Ikke bare digitalitet, men hypertekstualitet, det vil si muligheten til å linke til andre tekster, bilder og filmer, og interaktivitet, som er muligheten for mange aktører til å delta samtidig. Multimedialitet, muligheten til å bruke flere medier samtidig, er også spesifikt for digitale medier.

Navigering og surfing

Et nytt uttrykk er blitt vanlig: en må navigere på nettet, det er som å seile en båt i åpen sjø, der det hele tiden kan dukke opp nye interessante landskaper og skjær en skal holde seg unna. Det er forskjell på navigering og surfing, med navigering har du et mål, med surfing bare flyter du av sted den veien bølgene går. Det gjelder også på verdensveven, world wide web.

  1. 1«Tekst.no: strukturer og sjangrer i digitale medier». Schwebs, Ture Otnes, Hildegunn. Fagbokforlaget. 2006.
  2. 2«Tekst.no: strukturer og sjangrer i digitale medier». Schwebs, Ture Otnes, Hildegunn. Fagbokforlaget. 2006.
  3. 3«Tekst.no: strukturer og sjangrer i digitale medier». Schwebs, Ture Otnes, Hildegunn. Fagbokforlaget. 2006.

Læringsressurser

Medier

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter